Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
522
oppslagsord
visse
2
II
vissa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
forsikre (ein om noko)
;
refleksivt
: forvisse seg (om noko)
Artikkelside
visse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vissa
Tyding og bruk
det at noko er visst
;
tvilløyse, sikker kunnskap
Døme
vissa er betre enn vona
;
få visse for noko
;
vite med visse
;
det gjer han i vissa ikkje
–
heilt sikkert ikkje
;
gje visse i noko
–
gje pant i
Faste uttrykk
gå i vissa
kausjonere
Artikkelside
viss
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
víss
,
eigenleg
samanfall med
víss
‘vis’
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
og
vite
Tyding og bruk
sikker
,
avgjord
,
tvillaus
Døme
vere viss på noko
;
vite for visst
;
den vissaste råda mot forkjøling
;
sant og visst
;
sikkert og visst
;
det er visst nok
–
sant nok
bestemd
,
fastsett
Døme
sitje på sin visse plass
;
visse grunnar
;
med visse mellomrom
;
på visse måtar
;
gjere det visst
–
særl: trulove seg
;
ein viss herr Ås
;
forsvinn og det i ein viss fart!
–
brennkvikt
;
vere ei viss hjelp i
–
vere til litt hjelp
;
til ei viss grad
–
i nokon mon
stø, god til å råke
Døme
vere viss på handa
–
visshendt
som
adverb
:
hogge visst
Faste uttrykk
ein viss mann
særl: fanden
ein viss stad
wc
Artikkelside
visen
,
vissen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
visin
,
eigenleg
perfektum partisipp
Tyding og bruk
om plante(del):
inntørka
Døme
blada hang visne
om kroppsdel: slapp og kraftlaus
Døme
armen vart
visen
av slaget
i
overført tyding
:
ein liten
visen
fyr
Artikkelside
bringe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bringa
Tyding og bruk
fremste del av brystet på visse dyr
Døme
skotet råka bjørnen i bringa
kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske
;
bryst
(1)
;
brystkasse
(1)
Døme
ha vondt i bringa
;
vere brei over bringa
;
ha hår på bringa
i overført tyding:
hjarte
(2)
,
hug
(
1
I
, 1)
Døme
bli varm i bringa
;
ord som svir i bringa
kjøt av brystet på dyr
Døme
bringe av storfe
del av klesplagg som dekkjer brystet
Døme
ei sølje i bringa på halskledet
Faste uttrykk
falle tungt for bringa
ha motvilje mot
;
falle tungt for brystet
Artikkelside
misunne
misunna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ynskje seg noko ein annan har
;
vere bitter
eller
sjalu over at ein annan har visse føremoner
;
ikkje unne
;
avunde
Døme
eg misunner deg som skal reise på ferie
;
han misunnte dei hytta ved sjøen
;
eg misunner deg ikkje det oppdraget
Artikkelside
programlovnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(politisk) lovnad om å gjennomføre eit visst
program
(5)
eller
visse programpostar
Artikkelside
programerklæring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kunngjering frå eit politisk parti, ei ny regjering
eller liknande
om at dei tek sikte på å gjennomføre visse programpostar
;
programfråsegn
Artikkelside
rase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
Tyding og bruk
gruppe individ innanfor same dyreart som har visse arvelege (fysiske) eigenskapar sams
Døme
vinterfôra sauer av rasen spælsau
brukt som etterledd i ord som
blandingsrase
hunderase
hesterase
kvar av nokre få, store hovudgrupper av menneske som, ifølgje no utdaterte teoriar om klassifikasjon av menneske, skil seg frå andre grupper ved ei rekkje felles fysiske kjenneteikn, til dømes hudfarge og hårtype
;
jamfør
rasisme
og
rasistisk
Artikkelside
rasisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
av
rase
(
1
I)
Tyding og bruk
diskriminering av eller fiendtleg haldning til menneske på grunn av deira hudfarge, etnisitet, religion eller kultur
menneskesyn, politikk
eller
ideologi som byggjer på ei oppfatning om at visse folkegrupper er overlegne
;
jamfør
rase
(
1
I
, 2)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 53
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100