Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
75 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

vide 2

verb

Opphav

norrønt víða

Betydning og bruk

jamfør utvide;
gjøre videre
Eksempel
  • skoen vider seg ut ved bruk;
  • dalen vider seg ut
Artikkelside

vide 1

adverb

Opphav

norrønt víða

Betydning og bruk

vidt omkring
Eksempel
  • fare vide;
  • være vide kjent
Artikkelside

vid

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Betydning og bruk

  1. med stor bredde eller utstrekning
    Eksempel
    • kjent i vide kretser;
    • den store, vide verden;
    • vidt utsyn;
    • døra stod på vid vegg, vidt gap;
    • buksa er for vid i livet;
    • vide sletter
    • som adverb:
      • være vidt bereist
  2. Eksempel
    • i vid betydning;
    • en vid definisjon;
    • kultur er et vidt begrep
    • som substantiv:
      • snakke i det vide og det brede
  3. som adverb: langt
    Eksempel
    • så vidt slippe unna – med nød og neppe;
    • la henne være i fred, så vidt du vet det!
    • så vidt jeg vet, er det riktig;
    • ord med vidt forskjellig betydning;
    • nå går det for vidt!
    • reise vidt omkring
  4. lenger fram;
    i komparativ, oftest som adverb: ytterligere
    Eksempel
    • jeg har ikke (noe) videre lyst – ikke (noe) særlig lyst;
    • og så videre – forkorting osv.;
    • videre må en være klar over at ...;
    • la saken gå videre til neste instans;
    • reise videre;
    • vedta noe uten videre diskusjon
    • som substantiv:

Faste uttrykk

  • for så vidt
    til en viss grad
  • inntil videre
    til så lenge, foreløpig
  • uten videre
    uten videre grunn; uten å betenke seg; straks
Artikkelside

politisere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra gresk; av politikk

Betydning og bruk

  1. gjøre til et politisk spørsmål
    Eksempel
    • skolen må ikke politiseres
    • brukt som adjektiv:
      • bistand er et politisert tema
  2. drøfte politikk (i det vide og det brede)
    • brukt som adjektiv:
      • forfatteren blir svært politiserende i denne boka
Artikkelside

åpne seg

Betydning og bruk

Se: åpne
  1. om landskap: vide seg ut
    Eksempel
    • dalen åpnet seg foran dem
  2. bli tilgjengelig
    Eksempel
    • en unik mulighet har åpnet seg
  3. betro seg til noen
    Eksempel
    • han åpnet seg for moren
  4. gjøre seg mottakelig
    Eksempel
    • åpne seg for motpartens synspunkter
Artikkelside

åpne

verb

Opphav

norrønt opna; jamfør åpen

Betydning og bruk

  1. gjøre åpen
    Eksempel
    • åpne døra;
    • åpne frakken;
    • åpne et brev;
    • åpne fisken for å ta ut innvollene
  2. gjøre tilgjengelig;
    Eksempel
    • åpne veien for biltrafikk;
    • åpne konto i en bank;
    • åpne en ny bru
  3. Eksempel
    • kafeen åpner klokka ni
  4. gå i gang med;
    begynne
    Eksempel
    • åpne butikk;
    • åpne en samtale;
    • åpne et møte;
    • åpne skoledagen med sang

Faste uttrykk

  • åpne for
    gjøre mulig;
    godta
    • åpne for eggdonasjon;
    • planen åpnet for at oljeselskapene fikk tilgang til Barentshavet
  • åpne munnen
    begynne å snakke
    • du må tenke før du åpner munnen
  • åpne seg
    • om landskap: vide seg ut
      • dalen åpnet seg foran dem
    • bli tilgjengelig
      • en unik mulighet har åpnet seg
    • betro seg til noen
      • han åpnet seg for moren
    • gjøre seg mottakelig
      • åpne seg for motpartens synspunkter
Artikkelside

kaftan

substantiv hankjønn

Uttale

kaˊftan; kaftaˊn

Opphav

gjennom fransk og persisk, fra tyrkisk; trolig samme opprinnelse som kofte

Betydning og bruk

  1. klesplagg med vide ermer, tradisjonelt brukt av menn blant annet i Sentralasia
  2. løstsittende kjole inspirert av kaftan (1)
Artikkelside

mammaklær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vide klær for gravide
Artikkelside

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • legge barna til faste tider;
    • hun legger hånden på skulderen hans
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Eksempel
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Eksempel
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Eksempel
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Eksempel
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Eksempel
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Eksempel
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    • holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    • kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    • forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    • gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    • sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    • bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdannelse
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge inn
    • sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    • plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    • gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    • få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    • gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    • hermetisere
      • legge ned frukt
    • framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    • utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge opp
    • særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    • lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge sammen
  • legge seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
  • legge seg etter
    • prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    • prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    • bli liggende til sengs
    • skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge seg
    • innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    • bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • appalausen har lagt seg
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ut
    • starte en reise
      • legge ut på en ferd
    • betale for
      • legge ut for maten
    • sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    • gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
  • legge vinn på
    bestrebe seg på, gjøre seg umak med
Artikkelside

legge ut om

Betydning og bruk

berette, forklare (i det vide og det brede);
Se: legge
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

vide 3

vida

verb

Opphav

norrønt víða; av vid (2

Tyding og bruk

gjere vidare;
jamfør utvide
Døme
  • alle ting vidar seg ut i varmen;
  • dalen vidar seg ut;
  • vide ut ein brøk – gonge teljar og nemnar med same talet
Artikkelside

vide 1

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje av vid (2

Tyding og bruk

trekt til dømes over kvernsteinar, i kaffikvern eller liknande
Artikkelside

vida, vide 2

adverb

Opphav

norrønt víða

Tyding og bruk

vidt ikring;
på mange stader
Døme
  • fare vida;
  • vere vida kjend
Artikkelside

vid 2

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Tyding og bruk

  1. med stor lengd og breidd
    Døme
    • ei vid slette;
    • bukselinninga er for vid;
    • døra står på vid vegg, vidt gap;
    • vidt utsyn;
    • kjend i vide krinsar;
    • den store, vide verda
  2. Døme
    • i vid meining;
    • kultur er eit vidt omgrep;
    • ein vid definisjon
    • brukt som substantiv
      • snakke i det vide og det breie
  3. som adverb: langt
    Døme
    • reise vidt omkring;
    • gå for vidt med krava
Artikkelside

preike 2

preika

verb

Opphav

norrønt prédika; frå latin praedicare ‘rope (ut), seie fram, forkynne’

Tyding og bruk

  1. forkynne
    Døme
    • preike Guds ord
  2. formane til;
    propagandere for;
    agitere
    Døme
    • preike moral
  3. prate, snakke i det vide og det breie om noko
    Døme
    • dei preika politikk heile dagen;
    • preike hol i hovudet på nokon
Artikkelside

politisere

politisera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå gresk; av politikk

Tyding og bruk

  1. gjere til eit politisk spørsmål
    Døme
    • politisere kyrkja
    • brukt som adjektiv:
      • ei politisert kyrkje;
      • ein politiserande litteratur
  2. drøfte politikk (i det vide og det breie)
    • brukt som adjektiv:
      • bloggen er politiserande
Artikkelside

opne seg

Tyding og bruk

Sjå: opne
  1. om landskap: vide seg ut
    Døme
    • dalen opnar seg
  2. bli tilgjengeleg
    Døme
    • ei ny von har opna seg for henne
  3. tru seg utan atterhald til nokon
    Døme
    • ho opna seg for læraren
  4. gjere seg mottakeleg
    Døme
    • opne seg for synspunkta til motparten
Artikkelside

opne

opna

verb

Opphav

norrønt opna; jamfør open

Tyding og bruk

  1. gjere open
    Døme
    • opne døra;
    • opne brevet;
    • ho opna jakka;
    • han opnar fisken for å ta ut innvolane
  2. gjere tilgjengeleg;
    Døme
    • opne vegen for biltrafikk;
    • opne konto i ein bank;
    • opne ei ny bru
  3. Døme
    • kafeen opnar om føremiddagen
  4. gå i gang med;
    byrje
    Døme
    • opne butikk;
    • opne ei samtale;
    • opne eit møte;
    • opne skuledagen med song

Faste uttrykk

  • opne for
    gjere mogleg;
    godta
    • vedtaket opnar for at senteret kan byggjast
  • opne munnen
    byrje å snakke
    • elevar som ikkje vågar å opne munnen
  • opne seg
    • om landskap: vide seg ut
      • dalen opnar seg
    • bli tilgjengeleg
      • ei ny von har opna seg for henne
    • tru seg utan atterhald til nokon
      • ho opna seg for læraren
    • gjere seg mottakeleg
      • opne seg for synspunkta til motparten
Artikkelside

kaftan

substantiv hankjønn

Uttale

kaˊftan; kaftaˊn

Opphav

gjennom fransk og persisk, frå tyrkisk; truleg same opphav som kufte

Tyding og bruk

  1. klesplagg med vide erme, tradisjonelt brukt av menn mellom anna i Sentralasia
  2. laustsitjande kjole inspirert av kaftan (1)
Artikkelside

mammaklede

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vide klede for gravide
Artikkelside
Side 1 av 5