Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

verge 4

verb

Opphav

norrønt verja

Betydning og bruk

Eksempel
  • verge landet;
  • verge sine egne interesser;
  • verge seg og sine;
  • verge seg mot fienden
Artikkelside

verge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av verge (4

Betydning og bruk

jur. person som blir oppnevnt til å styre med sakene (særlig formuen) til en umyndig person, formynder
Eksempel
  • møte i retten med verge;
  • fødte verger – foreldrene
Artikkelside

verge 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av verge (4

Betydning og bruk

(forsvars)våpen
Eksempel
  • finne seg en kjepp til verge
Artikkelside

verge 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av verge (4

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha noe i sitt verge
Artikkelside

projeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med projisere

Betydning og bruk

  1. i matematikk: avbildning av en geometrisk figur på et plan eller en linje
  2. geografisk: framstilling av (en del av) jordoverflaten på et plan;
  3. framvisning av lysbilder på en skjerm eller lignende
  4. i psykologi: det å verge seg mot uakseptable motiver og forestillinger hos seg selv ved å overføre dem på andre personer;
Artikkelside

motverge

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verge (3

Faste uttrykk

  • sette seg til motverge
    gjøre motstand
Artikkelside

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • nå myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig
Artikkelside

myndling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mündling, av gammelhøytysk munt; beslektet med myndig

Betydning og bruk

umyndig person i forhold til sin verge (1
Artikkelside

nødverge

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verge (2 med foreldet betydning ‘forsvar’

Betydning og bruk

Eksempel
  • påberope seg nødverge;
  • handle i nødverge
Artikkelside

kurator

substantiv hankjønn

Uttale

kuraˊtor, i flertall kuraˊtorer; kuratoˊrer

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. kunstkyndig person som velger ut kunst til kunstutstilling eller kunstsamling
  2. person som ivaretar en annens interesser;
    verge (1, formynder;
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 3