Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

utdanne

verb

Opphav

etter tysk ausbilden

Betydning og bruk

  1. lære opp, undervise
    Eksempel
    • den skolen utdanner teknikere;
    • være utdannet (som) frisør
  2. refleksivt:
    Eksempel
    • utdanne seg til, som lege
Artikkelside

opplyse

verb

Opphav

av opp og lyse (2

Betydning og bruk

  1. gi lys (fra en lyskilde);
    lyse opp
    Eksempel
    • hele gata er opplyst fra klokka åtte om kvelden
  2. gi informasjon;
    forklare, meddele, informere, fortelle
    Eksempel
    • politiet opplyser at tyven nå er fanget;
    • opplyse om plikter og rettigheter;
    • begge parter er opplyst på forhånd;
    • firmaet er tilstrekkelig opplyst om problemene
    • brukt som adjektiv:
      • foredraget var svært opplysende
  3. gi kunnskap eller innsikt;
    utdanne
    Eksempel
    • opplyse folket;
    • målet med forestillingen er å underholde og opplyse
  4. veilede
    Eksempel
    • be Gud opplyse seg
Artikkelside

utdanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

utdannelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å utdanne (seg)
Eksempel
  • være under utdanning;
  • økonomisk støtte til utdanning
Artikkelside

studere

verb

Opphav

norrønt studera, latin studere ‘strebe etter, beflitte seg på noe’; se studium

Betydning og bruk

  1. utdanne seg ved universitet eller høyskole
    Eksempel
    • studere ved Universitetet i Bergen;
    • studere til lege;
    • studere filologi
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • studerende ungdom
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • han er en studert mann – utdannet, belest
  2. sette seg inn i;
    granske
    Eksempel
    • han har studert forholdene i landet grundig;
    • studere reiseruten nøye
    • betrakte nøye
      • studere en fra topp til tå
  3. Eksempel
    • jeg studerer på om vi skal slå til;
    • stå og studere på noe
Artikkelside

lære 3

verb

Opphav

norrønt læra

Betydning og bruk

  1. gi kunnskap i noe;
    undervise;
    øve opp i
    Eksempel
    • lære barna å lese;
    • hun lærte ham å sykle;
    • de har lært barna sine tålmodighet
  2. tilegne seg kunnskap om eller ferdighet i noe;
    gradvis bli i stand til å gjøre eller forstå noe;
    erfare
    Eksempel
    • lære alfabetet;
    • hun har lært å spille piano;
    • jeg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feilene sine;
    • hun sprang av sted det forteste hun hadde lært;
    • hun lærte seg å leve med sykdommen
  3. hevde som en sannhet;
    forkynne
    Eksempel
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to deler

Faste uttrykk

  • jeg skal lære deg!
    jeg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • jeg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venne av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdighet til andre
    • han lærte bort et knep
  • lære fra seg
    formidle egne kunnskaper og ferdigheter til andre
    • han er flink til å lære fra seg
  • lære opp
    øve opp;
    gi opplæring;
    utdanne
    • lære opp nye medarbeidere;
    • hun lærer elevene opp til å bli tolerante
  • lære seg til
    venne seg til;
    øve seg i
    • hun har lært seg til å stole på magefølelsen
  • lære å kjenne
    bli kjent med;
    gjøre seg kjent med
Artikkelside

kokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin coquus; jamfør koke (2

Betydning og bruk

  1. person med fagopplæring i å lage mat
    Eksempel
    • utdanne seg til kokk;
    • være kokk på et hotell
  2. person som har til oppgave å lage mat
    Eksempel
    • du må være kokk på hytteturen

Faste uttrykk

  • jo flere kokker, dess mer søl
    når mange skal være med og bestemme, blir det rot
Artikkelside

yrke 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt yrki ‘arbeid’, i avlydsforhold til II verk

Betydning og bruk

  1. fast lønnet arbeid, livsstilling
    Eksempel
    • lære seg et yrke;
    • utdanne seg i et yrke;
    • være skredder av yrke
Artikkelside

sykepleie, sjukepleie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

pleie og pass av syke
Eksempel
  • begynne i sykepleien – utdanne seg til sykepleier
Artikkelside

spesialisere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

refleksivt: utdanne seg innenfor, konsentrere seg om et bestemt, avgrenset område
Eksempel
  • spesialisere seg i indremedisin;
  • firmaet har spesialisert seg på fotoutstyr
Artikkelside

skolere

verb

Opphav

trolig nederlandsk scholieren, av school; se skole (1

Betydning og bruk

  1. lære opp, utdanne
    Eksempel
    • skolere seg
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • være vel skolert;
    • en skolert sangstemme
Artikkelside
Side 1 av 2