Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

opphav

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘begynne’

Betydning og bruk

  1. utgangspunkt, opprinnelse;
    Eksempel
    • ordet er av gresk opphav;
    • en nordmann med pakistansk opphav
  2. Eksempel
    • misunnelse er opphav til mange ulykker
  3. brukt spøkefullt om foreldre
    Eksempel
    • spørre opphavet om lov
Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • gå opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • gå opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • gå opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    • i rett, oppreist stilling
    • urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside

yppe

verb

Opphav

norrønt yppa ‘løfte opp’ og yppast ‘briske seg’, av upp ‘opp’

Betydning og bruk

  1. refleksivt: kjekke seg, briske seg
    Eksempel
    • en skrythals som alltid ypper seg
  2. egge til, hisse til
    Eksempel
    • yppe strid
Artikkelside

rippe

verb

Opphav

norrønt rippa upp ‘drøfte på ny’

Betydning og bruk

Eksempel
  • rippe opp i gamle sår;
  • rippe opp i glemte ting – ta opp igjen
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

norrønt upp á

Betydning og bruk

  1. om sted:
    Eksempel
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på divanen;
    • gå på strømpelesten, på sine bein;
    • henge på veggen;
    • stå på en liste;
    • slå kaffe på kannen;
    • bo på landet, på Kongsberg, på Island;
    • være på, gå på konsert;
    • seile på Amerika;
    • fare på dør;
    • være nære på;
    • på to mils avstand
    • i overført betydning:
      • gleden er på min side;
      • ta noe på seg;
      • få tid på seg;
      • ha noe på hjertet, på hånd(en);
      • drive med noe på si – se si (2;
      • føle noe på seg;
      • ha noe på seg – bety mye, få store følger;
      • komme på fattigkassa;
      • få blod på tann – bli ivrig ; se blod (1);
      • sove på saken – betenke seg ; se sove (1)
  2. om tid:
    Eksempel
    • komme på timen – straks;
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på dommens dag;
    • på sine gamle dager;
    • på andre dagen;
    • på år og dag – lenge;
    • gjøre noe på en time;
    • på forhånd;
    • på første ordet
  3. Eksempel
    • bok på bok;
    • tusener på tusener
  4. om årsak, middel, måte:
    Eksempel
    • leve på kjøtt, på borg;
    • reise på egen bekostning;
    • døra står på gløtt;
    • i morgen er det på’n igjen;
    • være på jakt, flukt;
    • skrive på maskin;
    • ta fisk på garn;
    • på et vis;
    • fiske på deling;
    • gå på skjeve;
    • kjøre på høygir
  5. med hensyn til
    Eksempel
    • god på smak;
    • på godt og vondt
  6. ved hjelp av
    Eksempel
    • gå på bensin;
    • konkurrere på service – konkurrere gjennom å gi best mulig service
  7. om tilhørighets- og eiendomsforhold:
    Eksempel
    • enden på visa;
    • bredden på veien;
    • beina på gutten
  8. ved tallstørrelser:
    Eksempel
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr
  9. om fordeling:
    Eksempel
    • det ble 2 kr på hver;
    • det går 100 øre på en krone
  10. om forskj forhold:
    Eksempel
    • gå på rangel;
    • be noen på kaffe;
    • på gjensyn!
    • true en på livet;
    • på egne vegne;
    • være ekspert på flere områder
  11. til et verb:
    Eksempel
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra;
    • ligne på sin mor;
    • gi avkall på noe;
    • få has på en;
    • slå seg på politikk
  12. som adverb (se også under de enkelte verb):
    Eksempel
    • beholde klærne på;
    • ha fisk på;
    • det stod ikke lenge på;
    • drive på;
    • det tok hardt på

Faste uttrykk

  • være på'n
    på en kant; også: i aktivitet
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

opphav

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘byrje’

Tyding og bruk

  1. første byrjing, utgangspunkt;
    avstamming
    Døme
    • namnet har samisk opphav;
    • ein amerikanar med norsk opphav
  2. Døme
    • opphavet til krigen
  3. brukt skjemtande om foreldre
    Døme
    • spørje opphavet om lov
Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne
Artikkelside

rippe

rippa

verb

Opphav

norrønt rippa upp ‘drøfte på nytt’; i tyding 2 jamfør III ripe 2

Tyding og bruk

  1. rive (opp att);
    ta (opp att) (noko leitt)
    Døme
    • rippe opp i gamle sår;
    • rippe opp i det som er gløymt
  2. skunde seg;
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. òg i overført tyding, i kontakt med stad ovanfrå
    Døme
    • maten står på bordet;
    • gå på sokkeleisten;
    • henge på veggen;
    • stå på ei liste;
    • slå kaffi på kanna
    • i høve til øyar og dei fleste byane i innlandet
      • bu på Island, på Tysnes, på Kongsberg;
      • gå på konsert;
      • segle på Amerika;
      • fare på dør
    • i faste uttrykk, ofte med overført tyding
      • gleda er på mi side;
      • ta noko på seg;
      • få tid på seg;
      • ha noko på hjarta;
      • med gode kort på handa;
      • kjenne noko på seg;
      • få blod på tann;
      • sove på saka
  2. om tid
    Døme
    • kome på timen – straks;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • på år og dag – lenge;
    • gjere noko på ein time;
    • på førehand
  3. Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong;
    • på oppmoding
  4. om årsak, middel, måte
    Døme
    • leve på forskot;
    • på eigen kostnad;
    • døra står på gløtt;
    • vere på jakt;
    • skrive på maskin;
    • ta fisk på garn;
    • på ei (ein, eit) vis;
    • gå på skeive;
    • køyre på høggir;
    • skyte på langt hald;
    • vere på ein kant – litt full, rusa
  5. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  6. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin
  7. om tilknyting mellom ting og del eller eigenskap
    Døme
    • ulla på sauen;
    • breidda på vegen;
    • enden på visa
  8. ved nemning for mål og vekt:
    Døme
    • ein fisk på to kg;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • to kr på kvar
  9. i ymse andre samanhengar:
    Døme
    • på gjensyn!
    • truge på livet;
    • vere ekspert på fleire område
  10. til verb
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra;
    • likne på mor si;
    • gje avkall på noko;
    • by på kaffi;
    • få has på nokon;
    • slå seg på politikk
  11. som adverb:
    Døme
    • det stod ikkje lenge på;
    • drive på;
    • det tok hardt på;
    • fryse på;
    • vinden står på;
    • vere nær(e) på – sjå nær (1, 1)
  12. i uttrykk
    Døme

Faste uttrykk

  • vere på han
    vere på ein kant;
    òg: oppe, i arbeid
Artikkelside