Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
99 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

tusen 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þúsund femininum, trolig egentlig ‘stor-hundre, kraft-hundre’

Betydning og bruk

mengde på 1000
Eksempel
  • være patriot til tusen – fullt og helt, fullblods;
  • i tusener av år;
  • mange tusen(er)
Artikkelside

tusen 2

determinativ kvantor

Betydning og bruk

  1. grunntallet 1000
    Eksempel
    • tusen (eller 1000) kroner, meter, kilo, år
  2. i overført betydning om ubestemmelig stort tall:
    Eksempel
    • rundt om i de tusen hjem;
    • der har vi vært tusen ganger før;
    • tusen takk

Faste uttrykk

  • de tusen sjøers land
    Finland
Artikkelside

billion

substantiv hankjønn

Uttale

bilioˊn

Opphav

fra fransk; av bi- (2 og million

Betydning og bruk

  1. grunntallet 1 000 000 000 000;
    en million millioner
  2. særlig i USA: tusen millioner;
Artikkelside

oppimot

preposisjon

Betydning og bruk

opp mot;
Eksempel
  • oppimot veggen;
  • oppimot fem tusen kroner;
  • hun var oppimot de nitti;
  • yte oppimot det maksimale
Artikkelside

promille

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘for, av tusen’

Betydning og bruk

  1. hver av tusen like deler;
    tusendel;
    symbol ‰)
  2. antall eller mengde per tusen, særlig om alkoholinnhold i blodet
    Eksempel
    • han hadde 0,7 promille
  3. høyere alkoholinnhold enn tillatt
    Eksempel
    • sjåføren hadde promille
Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    • stadig
      • han så bak seg alt i ett
    • samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    • flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    • holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • med ett
    plutselig
  • med én gang
    straks
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside

mellomlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. lag (2) mellom to andre lag
    Eksempel
    • kjeksen har et mellomlag av sjokolade;
    • et varmt mellomlag for overkroppen
  2. sum eller annen ytelse en gir imellom i en byttehandel;
    Eksempel
    • hun gav tjue tusen i mellomlag for bilen
Artikkelside

par 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt par, gjennom lavtysk; fra latin par ‘make, like, par’

Betydning og bruk

  1. to eksemplarer av noe som hører (mer eller mindre) sammen;
    like, make
    Eksempel
    • et par sko;
    • tre par ski
  2. gjenstand med to like deler
    Eksempel
    • et par briller;
    • et par bukser
  3. to personer som lever sammen eller har et intimt forhold
    Eksempel
    • paret har vært gift i 12 år;
    • det blir nok et par av dem
  4. enhet eller lag av to personer i spill, idrett, musikk eller liknende
    Eksempel
    • parene svingte seg i dansen;
    • paret vant tenniskampen;
    • de svingte seg par om par
  5. noen få
    Eksempel
    • om et par dager;
    • et par stykker;
    • et par tusen kroner;
    • et par og tjue

Faste uttrykk

  • par–tre
    noen få
    • hun kjøpte et par–tre skjorter;
    • de siste par–tre dagene har jeg vært syk
Artikkelside

mile 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin miliarium ‘tusen (trestykker)’, av mille ‘tusen’

Betydning og bruk

tildekket kjegleformet trestabel som brennes til trekull
Artikkelside

millennium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nylatin av latin mille ‘tusen’ og annus ‘år’

Betydning og bruk

  1. tidsrom på tusen år
Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

tusen 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þúsund f; truleg eigenleg ‘mange-hundre’

Tyding og bruk

mengd på 1000
Døme
  • merkje av for kvart tusen;
  • (tusen på) tusen av ting – tusenvis av ting;
  • til tusen – fullt og heilt, fullblods;
  • vere patriot til tusen
Artikkelside

tusen 2

determinativ kvantor

Tyding og bruk

  1. grunntalet 1000
    • tusen kroner, meter, kilo, år
  2. med ei stor mengd, talrik, mange
    • tusen takk;
    • det er tusen ting å hugse på;
    • eg har høyrt det tusen gonger før

Faste uttrykk

  • landet med dei tusen sjøane
    Finland
Artikkelside

tusen 3

adverb

Tyding og bruk

Døme
  • det er tusen umogleg
Artikkelside

tus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

veik lyd;
sus;
Artikkelside

billion

substantiv hankjønn

Uttale

bilioˊn

Opphav

frå fransk; av bi- (2 og million

Tyding og bruk

  1. grunntalet 1 000 000 000 000;
    ein million millionar
  2. særleg i USA: tusen millionar;
Artikkelside

oppimot

preposisjon

Tyding og bruk

opp mot;
Døme
  • oppimot veggen;
  • oppimot fem tusen kroner
Artikkelside

promille

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘for, av tusen’

Tyding og bruk

  1. kvar av tusen like delar;
    tusendel;
    symbol ‰
  2. tal eller mengd per tusen, særleg om alkoholinnhald i blodet
    Døme
    • ha 0,7 promille
  3. høgare alkoholinnhald enn tillate
    Døme
    • køyre med promille
Artikkelside

bind

substantiv inkjekjønn

Opphav

av binde

Tyding og bruk

  1. tøystykke til å binde rundt noko
    Døme
    • gå med bind for auga;
    • gå med armen i bind;
    • vaktene har grøne bind kring armen
  2. stykke av absorberande materiale til forbinding eller til å suge opp væske
  3. perm og rygg på bok
  4. omslag (2) på bok
  5. del av bokverk;
    Døme
    • eit bokverk på fleire bind
  6. eksemplar av bok
    Døme
    • ei boksamling på fleire tusen bind
Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det
Artikkelside

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
Side 1 av 6