Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
2986 treff
Bokmålsordboka
1423
oppslagsord
to
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tó
Betydning og bruk
stoff
,
materiale
Eksempel
en bukse med godt to i
egenskaper,
slag
(
2
II)
Eksempel
jenta har godt to i seg
Artikkelside
to
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
tvá
,
akkusativ
til
tveir
m
Betydning og bruk
grunntallet 2
Eksempel
så sikkert som at to og to er fire
;
det er gjort på
eller
i en, to, tre
–
svært raskt
;
det skal vi bli to om
–
det vil jeg også være med på å bestemme; det kommer ikke til å skje
;
han lot seg ikke be to ganger
–
han gjorde det straks
skolekarakteren 2
Eksempel
han fikk 2 i norsk
Faste uttrykk
legge sammen to og to
trekke en enkel slutning
Artikkelside
toe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þvá
Betydning og bruk
i religiøst og
poetisk språk
:
vaske
,
tvette
Faste uttrykk
toe sine hender
(etter Matt 27,24) fraskrive seg ansvaret
Artikkelside
hjørne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
femininum
og
mellomnorsk
hyrni
nøytrum
;
av
horn
Betydning og bruk
vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater
eller lignende
Eksempel
et kvadrat har fire
hjørner
;
komme i full fart rundt
hjørnet
;
butikken ligger på
hjørnet
mellom Havnegata og Sjøgata
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok
(4)
,
ro
(
1
I)
,
krå
Eksempel
plassere lenestolen i et
hjørne
;
sitte borte i et
hjørne
kant
(
1
I
, 3)
,
strøk
(4)
Eksempel
Latin-Amerika er et urolig
hjørne
av verden
som etterledd i ord som
verdenshjørne
vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
Eksempel
politikerne ble trengt opp i et hjørne
;
de prøver å tvinge oss opp i et hjørne
;
hun følte seg presset inn i et hjørne
lune
(
1
I
, 1)
,
sinnsstemning
Eksempel
være i det vanskelige
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nær forestående
male seg inn i et hjørne
selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
Artikkelside
bygge bru
Betydning og bruk
få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
;
Se:
bru
,
bygge
Eksempel
bygge bru over motsetningene i samfunnet
Artikkelside
bruskskive
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skive av
brusk
(1)
mellom to
ledd
(1)
Artikkelside
bru
,
bro
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brú
Betydning og bruk
byggverk som lager vei over en hindring, særlig over elv
eller
sund
Eksempel
brua
over elva
som etterledd i ord som
gangbru
hengebru
viltbru
vippebru
kommandobru
Eksempel
kapteinen står på brua
kunstig tann festet i egne tenner
Eksempel
sette inn en bru i overkjeven
stilling med ryggsiden ned og kroppen i bue slik at bare hender og fotsåler er i kontakt med underlaget
Eksempel
gå ned i
bru
;
stå i bru
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
bygge bru
få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
bygge bru over motsetningene i samfunnet
Artikkelside
pluss
2
II
adverb
Opphav
av
latin
plus
‘mer’
Betydning og bruk
i
addisjon
: med tillegg av (i matematikk skrevet +)
;
motsatt
minus
(
2
II
, 1)
Eksempel
to
pluss
to er fire (2 + 2 = 4)
;
varen koster 15 kr per kilo
pluss
24 % mva.
brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
Eksempel
pluss fire grader celsius (+4 °C)
brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
Eksempel
få 4+ på prøven
Faste uttrykk
i pluss
med
overskudd
(1)
arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
pluss minus
brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi
;
cirka
de vil bruke pluss minus fem timer på jobben
;
sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside
brille
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
beryll
Betydning og bruk
særlig
i
flertall
: to slipte
brilleglass
i innfatning som bæres foran øynene for å bedre synet
eller
verne øynene
Eksempel
et par
briller
;
bruke
briller
;
glemme
brillene
som etterledd i ord som
lesebrille
solbrille
vernebrille
i overført betydning
: synsvinkel en ser en sak fra
Eksempel
forstå verden gjennom norske briller
;
arbeidsforhold som var brutale sett med dagens briller
Artikkelside
briljant
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
briljanˊt
;
briljanˊgt
Opphav
av
fransk
briller
‘stråle’
;
samme opprinnelse som
briljant
(
2
II)
Betydning og bruk
edelstein, særlig diamant, formet som to avkortede pyramider med felles grunnflate og slipt i mange
fasetter
Eksempel
bruden bar et diadem med briljanter
Artikkelside
Nynorskordboka
1563
oppslagsord
to
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tó
f
Tyding og bruk
grasflekk mellom steinar
eller
kjørr
;
lita grasvaksen hylle i berg
Artikkelside
to
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tó
Tyding og bruk
emne
(
1
I)
,
stoff
Døme
det er godt to i kleda
i
overført tyding
:
eigenskap
,
natur
,
gjevnad
Døme
ho har godt to i seg
Artikkelside
to
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
tvá
,
akkusativ
til
tveir
Tyding og bruk
grunntalet 2
Døme
to kilo, år
;
klokka to
;
sikkert som at to og to er fire
;
ho lét seg ikkje be to gonger
–
ho nytta sjansen med ein gong
;
(det var gjort) i
el.
på ein, to, tre
–
svært raskt
Faste uttrykk
leggje saman to og to
trekkje ei enkel slutning
på to
på bakbeina
bjørnen reiste seg på to
vere to om
om to partar: vere med og avgjere
Artikkelside
truloving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å trulove seg
;
festarmål
til lykke med trulovinga!
trulovingstid
gifte seg etter to års truloving
Artikkelside
hjørne
,
hyrne
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
f
og
mellomnorsk
hyrni
n
;
av
horn
Tyding og bruk
stad der to linjer eller flater møtest
;
vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
Døme
kvadrat med fire
hjørne
;
møtast på hjørnet
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok (i rom),
krå
Døme
sitje i eit
hjørne
kant
(
1
I)
,
strøk
(4)
Døme
Midtausten er eit uroleg
hjørne
av verda
som etterledd i ord som
verdshjørne
vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
Døme
politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne
;
han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten
;
eigarane var pressa inn i eit hjørne
lune
(
1
I)
,
sinnsstemning
Døme
vere i det vanskelege
hjørnet
;
vere i det vrange
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nære ved å hende
avtale om produksjon er like om hjørnet
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside
bruksforbod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forbod mot å bruke på grunn av skade eller manglar
Døme
to vogntog fekk bruksforbod på grunn av uforsvarleg lasting
Artikkelside
bru
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brú
Tyding og bruk
byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar
eller
sund
Døme
brua over elva
som etterledd i ord som
gangbru
hengjebru
viltbru
vippebru
kommandobru
Døme
kapteinen står på brua
kunstig tann som er festa i eigne tenner
Døme
setje inn ei bru i underkjeven
stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
Døme
gå opp i bru
;
stå i bru
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
Artikkelside
bruskskive
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skive av
brusk
(1)
mellom to
ledd
(1)
Artikkelside
brus
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kortform av
dansk
bruslimonade
Tyding og bruk
leskedrikk
med
karbondioksid
, tilsett søtingsmiddel og smakstilsetjingar
Døme
drikke brus
;
tre flasker brus
;
brus med sitronsmak
flaske, glas eller liknande med
brus
(
1
I
, 1)
Døme
to brus, takk!
Artikkelside
bror
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bróðir
Tyding og bruk
gut
eller
mann i høve til den
eller
dei som han har sams foreldre med
Døme
eldste broren min skal gifte seg
;
dei to brørne hadde lite med kvarandre å gjere
særleg i fleirtal: mann eller folk i høve til person(ar) av andre nasjonar
eller
til person(ar) med sams interesser
;
jamfør
broder
(2)
Døme
våre grannar og brør, svenskane og danskane
;
brørne i losjen
medlem av munkeorden
;
jamfør
lekbror
og
ordensbror
Døme
bror Johannes
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 157
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100