Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

testament, testamente 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt testament; fra latin av testari ‘bevitne’

Betydning og bruk

  1. skriftlig erklæring der en bestemmer hva som skal skje med det en etterlater seg
    Eksempel
    • skrive testament;
    • tilgodese noen i testamentet sitt
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • NNs politiske testament

opprette

verb

Opphav

av opp og rette (2

Betydning og bruk

  1. sette i gang;
    stifte, grunnlegge
    Eksempel
    • opprette en bedrift
  2. få i stand
    Eksempel
    • opprette et testament

klausul

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘slutning’

Betydning og bruk

innskrenkende tilleggsbestemmelse som er knyttet til kontrakt, overenskomst, testament eller lignende
Eksempel
  • en klausul om gjenkjøpsrett;
  • det hviler en klausul på eiendommen

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • legge barna til faste tider;
    • hun legger hånden på skulderen hans
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Eksempel
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Eksempel
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Eksempel
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Eksempel
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Eksempel
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Eksempel
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    • holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    • kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    • forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    • gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    • sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    • bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdannelse
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge inn
    • sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    • plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    • gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    • få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    • gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    • hermetisere
      • legge ned frukt
    • framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    • utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge opp
    • særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    • lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge sammen
  • legge seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
  • legge seg etter
    • prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    • prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    • bli liggende til sengs
    • skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge seg
    • innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    • bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • appalausen har lagt seg
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ut
    • starte en reise
      • legge ut på en ferd
    • betale for
      • legge ut for maten
    • sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    • gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
  • legge vinn på
    bestrebe seg på, gjøre seg umak med

legge etter seg noe

Betydning og bruk

etterlate seg noe;
Se: legge
Eksempel
  • han har lagt etter seg et testament

legat 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av legare ‘testamentere’; jamfør legat (1

Betydning og bruk

renter av en pengesum som i testament eller gavebrev er avsatt til et visst formål
Eksempel
  • opprette et legat;
  • søke på et legat

legatar

substantiv hankjønn

Uttale

legataˊr

Betydning og bruk

person som ved testament arver noe;
jamfør legat (2

la 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som late (1

Betydning og bruk

  1. gi lov eller anledning til å;
    tillate å;
    ikke hindre eller sette seg imot
    Eksempel
    • hun lar ingen anledning gå fra seg;
    • han lot henne gå;
    • han lot oss ikke komme til orde;
    • hun lot dem bare snakke;
    • jeg beklager at jeg har latt deg vente
  2. sørge for at noe blir gjort;
    få til å
    Eksempel
    • la noe være usagt;
    • vi lar dette bli mellom oss;
    • de lot advokaten sette opp et testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppfordre til
    Eksempel
    • la meg få se tegningen din!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • la bli
    ikke gjøre
    • han lot bli å vise seg
  • la det skure
    ikke gripe inn når noe går galt
  • la det stå til
    håpe at noe skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så være at (noe er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la trossa gå!
    • ok, som du vil!
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg ...
    gi tillatelse eller mulighet til å
    • la seg intervjue;
    • de lot seg ikke lure;
    • han har latt seg imponere;
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • la vente på seg
    komme sent
    • våren lar vente på seg
  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le

kodisill

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør kodeks

Betydning og bruk

tillegg til eller endring i traktat eller testament

intestatarv

substantiv hankjønn

Opphav

av latin intestatus ‘som ikke har satt opp testament’

Betydning og bruk

i jus: arv etter loven, til forskjell fra arv etter testament

Nynorskordboka 13 oppslagsord

testament 1, testamente 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt testament; frå latin testamentum av testari ‘vitne om’

Tyding og bruk

  1. i jus: vitnefast arvebrev (underskrive av testator)
    Døme
    • skrive (under) testament;
    • gjensidig testament;
    • munnleg testament
  2. i overført tyding: (etterlaten) fråsegn, (etterlate) skrift frå ein leiar som døyr eller dreg seg attende
    Døme
    • eit politisk testament

testament 2, testamente 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som testament (1 i tyding ‘pakt’ etter gresk frå hebraisk

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to delane av Bibelen
    Døme
    • Det gamle og Det nye testamentetDen gamle og Den nye pakta
  2. bok som inneheld Det nye testamentet (og Salmane);
    Døme
    • testament til konfirmasjonen

legatar

substantiv hankjønn

Uttale

legataˊr

Tyding og bruk

person som etter testament arvar noko;
jamfør legat (2

legat 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av legare ‘testamentere’; jamfør legat (1

Tyding og bruk

renter av ein pengesum som i testament eller gåvebrev er avsett til eit visst føremål
Døme
  • skipe eit legat;
  • søkje på eit legat

la 3, late 3

lata

verb

Opphav

same opphav som late (1

Tyding og bruk

  1. gje lov eller høve til å;
    tillate å;
    ikkje hindre eller setje seg imot
    Døme
    • vi får la henne gjere det;
    • vi lèt dei sleppe fri;
    • dei lét henne kome;
    • vi har late dei drive på med sitt
  2. syte for at noko blir gjort;
    få til å
    Døme
    • du må la meg tenkje meg om;
    • dei lét advokaten setje opp eit testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
    Døme
    • la dette bli mellom oss!
    • la meg vere i fred!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • la bli
    ikkje gjere
    • kan du la bli å forstyrre meg!
  • la det skure
    ikkje gripe inn når noko går gale
  • la det stå til
    ha von om at noko skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så vere at (noko er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la ankeret gå!
    • ok, det får bli slik!
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
  • la seg ...
    gje tillating eller moglegheit til å
    • la seg intervjue;
    • ho lét seg ikkje skremme;
    • dei lot seg ikkje lure;
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • la vente på seg
    kome seint
    • snøen lét vente på seg
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise

kodisill

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør kodeks

Tyding og bruk

tillegg til eller endring i testament eller traktat

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin ‘stadfesting’; jamfør konfirmere

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg seremoni der ungdomar etter ei opplæringstid stadfester dåpspakta
  2. alternativ ikkje-kristen seremoni som markerer overgangen frå barndom til vaksenliv
  3. i jus: offisiell stadfesting
    Døme
    • konfirmasjon av testament

Faste uttrykk

konfirmere

konfirmera

verb

Opphav

av latin confirmare ‘stadfeste’

Tyding og bruk

  1. om prest: halde konfirmasjon (2)
    Døme
    • det var same presten som både døypte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få stadfesta dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet
    Døme
    • eg skal konfirmerast til våren
  3. i jus: stadfeste ei lov, føresegn eller liknande
    Døme
    • konfirmere eit testament

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    stadfeste dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet

intestatarv

substantiv hankjønn

Opphav

av latin intestatus ‘som ikkje har gjort testamente’

Tyding og bruk

i jus: arv etter lova, til skilnad frå arv etter testament

testasjonsrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til å fastsetje ved testament (1, 1) kva som skal skje med det ein lèt etter seg