Nynorskordboka
legat 2
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit legat | legatet | legat | legata |
Opphav
frå latin , av legare ‘testamentere’; jamfør legat (1Tyding og bruk
renter av ein pengesum som i testament eller gåvebrev er avsett til eit visst føremål
Døme
- skipe eit legat;
- søkje på eit legat