Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

temperament

substantiv inkjekjønn

Uttale

òg -manˊg

Opphav

av latin temperamentum ‘blanding (av kroppsvæskene) i rett høve’

Tyding og bruk

  1. grunnpreg i kjenslelivet til eit individ;
    karakteristisk måte å vere og reagere på;
    Døme
    • ha eit roleg temperament
  2. det å vere livleg eller oppfarande;
    livleg, intenst kjensleliv
    Døme
    • ho har jammen temperament!

eksplosiv 2

adjektiv

Uttale

ekˊsplosiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. som lett eksploderer
    Døme
    • ein eksplosiv gass;
    • transportere brannfarlege og eksplosive stoff
  2. som lett får sterke reaksjonar eller kan føre til strid, problem eller liknande
    Døme
    • ha eit eksplosivt temperament;
    • ein eksplosiv situasjon;
    • eit eksplosivt politisk klima
  3. som breier seg eller utviklar seg raskt;
    Døme
    • ein eksplosiv brann;
    • eit eksplosivt virus;
    • ei eksplosiv utvikling;
    • ein eksplosiv vekst i økonomien
    • brukt som adverb
      • ein eksplosivt veksande industri

blod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blóð

Tyding og bruk

  1. hos menneske og høgareståande dyr: raud kroppsvæske som hjartet pumpar gjennom blodårene, og som fører oksygen og andre næringsemne til kroppscellene og avfallsstoff bort frå dei
    Døme
    • gje blod;
    • skjere seg til blods;
    • blodet spruta da grisen vart stukken
  2. i overført tyding: livskraft (1), huglag, temperament
    Døme
    • heitt blod;
    • setje blodet i brann
  3. avstamming, skyldskap
    Døme
    • av same blod

Faste uttrykk

  • blod er tjukkare enn vatn
    slektskap betyr meir enn venskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • eige kjøt og blod
    eigne etterkomarar
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • gå nokon i blodet
    bli ein del av nokon
    • arbeidet har gått han i blodet
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • setje vondt blod mellom
    skape uvilje eller harme mellom
  • slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Tyding og bruk

  1. landskap som ikkje er skapt av menneske, som har eit plante- og dyreliv, og som kan skildrast ut frå topografi, klima og liknande;
    til skilnad frå byar, parkar, gardar og liknande
    Døme
    • rein og urørt natur;
    • kome seg ut i naturen;
    • vern om naturen;
    • oppleve den storslåtte naturen
  2. den sanselege eller materielle verda som heilskap, den ytre røynda;
    til skilnad frå den åndelege eller indre verda
    Døme
    • lovene i naturen
  3. noko opphavleg, uutvikla, lite påverka av menneska; motsett kultur
    Døme
    • attende til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødd eller opphavleg knippe eigenskapar ved ei gruppe, ein person, ein ting eller eit fenomen;
    vesen, eigenart, grunnhått, drift (3);
    Døme
    • høna er frå naturen si side aktiv
  5. karakteristisk måte å te seg på hos eit levande vesen, typisk med individuelle skilnader i ei gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Døme
    • av natur er eg rastlaus

Faste uttrykk

  • liggje i sakas natur
    vere gjeve av naturlege tilhøve
    • det ligg i sakas natur at frivillig arbeid ikkje er noko vi kan påleggje folk
  • tre av på naturens vegner
    trekkje seg vekk for å gå på do

lynne 1, lynde

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lyndi; av lund (2

Tyding og bruk

grunnpreg i kjenslelivet;
karakteristisk måte å vere og reagere på;
Døme
  • dei er like i lynne;
  • norsk lynne;
  • få folk i godt lynne

kunstnarblod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i overført tyding: anlegg eller temperament (1) som ein kunstnar;
jamfør blod (2)

Faste uttrykk

  • ha kunstnarblod i årene
    • høyre til ein familie av kunstnarar
    • vere ein dyktig kunstnar

hugbrann

substantiv hankjønn

gemytt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med mot (1

Tyding og bruk

Døme
  • ha eit godt gemytt

temperamentsfull

adjektiv

Tyding og bruk

sangvinsk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå latin ‘blodfull’ av sanguis ‘blod’

Tyding og bruk

lett å kløkkje;
Døme
  • ha eit sangvinsk temperament