Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk frå tyrkisk tartar

Tyding og bruk

  1. i nyare mål: person som høyrer til ei (omreisande) folkegruppe med norsk romani som nedarva språk;
  2. før, òg nedsetjande: person i visse grupper som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med handverk, småhandel og til dels tigging;
    Døme
    • taterane kom til bygda i eit langt følgje

fant

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fantr, gjennom lågtysk, frå italiensk fante ‘ung gut, tenar, soldat’; jamfør infanteri

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere seg til fant for lite
  2. utdatert og nedsetjande nemning for tater (1)

Faste uttrykk

  • fattig fant
    fattig person
  • raka fant
    utan pengar;
    heilt blakk
    • eg var raka fant og måtte pante flasker;
    • fotballklubben er raka fant
  • spare seg til fant
    spare på ein slik måte at ein ikkje har råd til noko

tartar, tatar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tattarar fleirtal, opphavleg av tyrkisk tata, nemning for mongolsk folkestamme, frå gresk Tartaros ‘helvete’; samanheng med tater

Tyding og bruk

person som høyrer til visse tyrkiske folk på Krim, i Tataria i Russland og i ymse mindre strøk i Sibir

splint 2

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samanheng med splint (1

Tyding og bruk