Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
10
oppslagsord
såld
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sáld
;
av
så
(
6
VI)
Tyding og bruk
open, vid behaldar, kasse med holete botn til å reinse frø, korn, sand og liknande i
Artikkelside
sålde
sålda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skilje lausmasse i ymse korngrupper med hjelp av såld
;
sælde
Artikkelside
vatn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vatn
;
samanheng
med
våt
Tyding og bruk
klar, gjennomsynleg væske som er ei sambinding av hydrogen og oksygen
vatn (1) i meir
eller
mindre rein tilstand
Døme
reint vatn
;
mjukt, hardt vatn
–
vatn som det er oppløyst lite, mykje mineralsk stoff i
;
eit glas vatn
;
sitje (i fengsel) på vatn og brød
;
vaske i fleire vatn
;
gå over bekken etter vatn
–
sjå
bekk
(1)
;
skvette vatn på gåsa
–
sjå
gås
(1)
;
få vatn på mylna, kverna
–
sjå
mylne
(1)
;
gå for lut og kaldt vatn
–
sjå
lut
(
1
I)
;
mykje vatn har runne i havet sidan den tid
–
det er lenge sidan
som etterledd i ord som
mineralvatn
sukkervatn
samling av vatn (2) i naturen
Døme
djupt, grunt vatn
;
falle i vatnet
;
trø vatnet
;
setje båt på vatnet
;
20 °C i vatn
;
symje under vatnet
–
under vassyta
mindre innsjø
Døme
landskapet er fullt av sjøar og vatn
kroppsvæske som liknar vatn (1)
fostervatn
vatnet er gått
Faste uttrykk
bere vatn i såld
drive med noko nyttelaust
gå i vatnet
mislykkast, dumme seg ut (i samband med)
halde hovudet over vatnet
(så vidt) greie seg
late vatnet
pisse, urinere
leggje inn vatn
føre leidning for rennande vatn inn i hus
på djupt vatn
i
overført tyding
: utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
taler om
;
på tynn is, ille ute
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vatn i kneet
tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
Artikkelside
hære
2
II
hæra
verb
Vis bøying
Opphav
av
hår
Tyding og bruk
reinske for hår, håre
Døme
hære smør
reinske (korn) for stilker og strå i eit såld
;
sælde
Artikkelside
hæresåld
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grovt såld til å
hære
(
2
II
, 2)
korn med
Artikkelside
sælde
sælda
verb
Vis bøying
Opphav
av
såld
Tyding og bruk
sikte
(
3
III
, 1)
;
reinse i såld
Døme
sælde korn, sand
brukt som
adverb
sældande fullt
–
heilt fullt
Artikkelside
sikt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
reiskap til å
sikte
(
3
III)
noko i
;
såld
Artikkelside
grov
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
storbygd
(
2
II)
,
kraftig
,
tjukk
,
klumpete
;
samansett av store delar
eller
partiklar
Døme
ein stor og grov kar
;
grove lemer
;
grovt tømmer
;
grov tråd, nål
;
grovt skyts
–
sjå
skyts
;
grov sand
;
grovt sandpapir
;
grovt mjøl, salt
–
grovmjøl, grovsalt
;
grovt brød
–
grovbrød
;
grovt ty, stoff, netting, såld
–
med store masker
;
grov røyst
–
djup (og sterk)
;
vere grov i målet
;
grove andletsdrag
–
store og markerte
;
grov hud
–
ru
lite detaljert, unyansert, lite nøyen
Døme
grov vekt, måling
;
grovt skissert, utført
;
hogge noko grovt til
;
i grove trekk, drag
–
i hovuddraga
;
det grøvste
–
det viktigaste, størsteparten
svær, (usømeleg) mykjen
Døme
ta grov betaling
;
ta grovt til seg
;
ha grovt med pengar
;
vere grov til å lyge
;
lyge, skryte grovt
;
tene grovt
alvorleg
grovt tjuveri
;
grov synd, lygn
ukultivert
,
udanna
;
rå
(
5
V)
;
uhøfleg
;
usedeleg, på kanten, dryg
Døme
han er grov (i kjeften)
;
bruke grov kjeft
;
ei grov historie
;
grove skuldingar
;
dette er for grovt
–
går for langt
Faste uttrykk
grov kam
kam med (store og) glisne tenner
grov sjø
store bårer
Artikkelside
drøftetrau
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
trau (med såld i botnen) til å
drøfte
(3)
i
Artikkelside
drøfte
drøfta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
drype
(
1
I)
;
opphavleg
‘riste korn i såld
eller liknande
slik at agner og støv skil seg ut’
Tyding og bruk
ta føre seg og diskutere frå ulike sider
;
finne svar ved å diskutere ulike alternativ
;
behandle
,
vurdere
(1)
Døme
utvalet har drøfta saka
;
spørsmålet blir drøfta vidare i neste kapittel
i
matematikk
: liste opp eigenskapane til ein
funksjon
(2)
reinse korn ved å riste slik at agner og rusk skil seg ut
Artikkelside