Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

stri 3, stride

verb

Opphav

norrønt stríða; av stri (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han stridde og slet alle sine dager;
    • ha mye å stri med;
    • stri seg fram mot uværet
    • streve, kjempe (mot, med)
      • stri med gråten;
      • strides med døden;
      • stri seg gjennom noe;
      • stri imot noeprøve stå imot;
      • stri mot overmakten
  2. kjempe i krig
    Eksempel
    • stri for fedrelandet
    • krangle, trette (2
      • strides om småting;
      • derom strides de lærdeer uenige
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • de stridende parter møttes i rettssalen
  3. stå i motstrid med
    Eksempel
    • det strir mot loven, mot sunn fornuft

Faste uttrykk

  • stri imot
    stritte, kjempe imot; prøve stå imot (noe)
  • stridende personell
    som direkte deltar i kamp, stridsdyktig

kamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin campus ‘(slag)mark’

Betydning og bruk

  1. fiendtlig sammenstøt;
    slag, strid
    Eksempel
    • være i kamp;
    • en kamp på liv og død;
    • mange soldatar falt i kamp;
    • rapportere om kampene
  2. slagsmål
    Eksempel
    • det var kamp med knyttede never
  3. i idrett: konkurranse, kappestrid
    Eksempel
    • kampen om seieren stod blant de fire beste
  4. krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;
    konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
    Eksempel
    • kamp om studieplasser;
    • kampen mot kreft;
    • kjempe en kamp med seg selv;
    • mane til kamp for bedre kår;
    • hun gir seg ikke uten kamp;
    • en kamp mellom godt og vondt

Faste uttrykk

  • gi opp kampen
    gi opp å kjempe
  • i kampens hete
    i en opphisset situasjon der en slåss for egne saker og meninger
    • boka ble skrevet i kampens hete
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kampen for tilværelsen
    kampen for å overleve
  • ta opp kampen
    begynne å kjempe

nonkombattant

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør non- og kombattant (1, 1)

Betydning og bruk

ikke-stridende person i en hærstyrke

mellomledd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

noe eller noen som opptrer som forbindelse mellom to eller flere enheter eller parter;
forbindelsesledd, formidler
Eksempel
  • fungere som mellomledd mellom de stridende parter

mellomkomst

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk; jamfør komme (2

Betydning og bruk

det å gå mellom stridende parter;
mekling

kombattant 2

adjektiv

Opphav

av fransk combattre ‘stri, kjempe’

Betydning og bruk

stridende
Eksempel
  • en kombattant soldat

kombattant 1

substantiv hankjønn

Opphav

av kombattant (2

Betydning og bruk

  1. militær person som deltar aktivt i kamp;
  2. part i ordstrid;
    deltaker i en diskusjon

ikke-

i sammensetning

Betydning og bruk

førsteledd i ord som uttrykker det motsatte av det etterleddet nevner, eller at det etterleddet nevner, mangler;

forsoningspolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politikk som tar sikte på å oppnå forsoning mellom stridende parter
Eksempel
  • drive forsoningspolitikk i Midtøsten

støtpute, støytpute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

noe(n) som demper eller hindrer sammenstøt mellom stridende parter

Nynorskordboka 0 oppslagsord