Bokmålsordboka
mellomkomst
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mellomkomst | mellomkomsten | mellomkomster | mellomkomstene |
Opphav
etter tysk; jamfør komme (2Betydning og bruk
det å gå mellom stridende parter;
mekling