Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

storhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være stor, mektig, høysinnet
    Eksempel
    • bli overveldet av naturens storhet;
    • vise sin storhet ved å tilgi
  2. betydelig person
    Eksempel
    • det var mange storheter på mottakelsen

megalomani

substantiv hankjønn

Opphav

nydanning av gresk megas, megalo- ‘kjempe-'; jamfør mega- og -mani

Betydning og bruk

sykelig vrangforestilling om egen storhet;

majestet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin maiestatis, genitiv av maiestas ‘storhet’, av maior ‘større’

Betydning og bruk

tittel for monarker og deres ektefeller
Eksempel
  • Hans Majestet Kongen;
  • Hennes Majestet Dronningen;
  • Deres Majestet

Faste uttrykk

  • i ensom majestet
    uten selskap;
    med avstand til andre;
    alene
    • sitte i ensom majestet på rommet sitt;
    • fullføre løpet i ensom majestet

air

substantiv hankjønn

Uttale

æˊr

Opphav

gjennom fransk air ‘luft; utseende, vesen’, fra gresk aer ‘luft’; beslektet med arie

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en air av gammel storhet
  2. rolig, melodiøs suitesats i barokkmusikk;
    jamfør suite (2)

i all sin prakt og velde

Betydning og bruk

i all sin storhet

velde 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opphav som velde (2

Faste uttrykk

  • i all sin prakt og velde
    i all sin storhet

grandeur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • det gir stedet en aura av historisk grandeur

eim

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eimr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en eim av vår i lufta
  2. Eksempel
    • en eim av svunnen storhet