Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 90 oppslagsord

stige 2

stiga

verb

Opphav

norrønt stíga

Tyding og bruk

  1. flytte foten, føtene framover (eitt eller fleire steg);
    Døme
    • stige varsamt;
    • stige av hesten, sykkelen;
    • stige i land;
    • ver så god, stig inn, på;
    • stige opp på talarstolen;
    • stige over gjerdet;
    • stige til hest
  2. gå (lyfte, røre seg) oppover;
    bli høgare
    Døme
    • vatnet, temperaturen stig;
    • vegen stig bratt oppover;
    • nivået har stige;
    • stige i gradene;
    • stige til vêrs
  3. Døme
    • bråket, larmen steig og steig;
    • prisane stig;
    • stige i verdi
    • i presens partisipp:
      • i stigande gradmeir og meir

Faste uttrykk

  • stige fram
    dukke opp, vise seg

stige 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stigi, stegi

Tyding og bruk

  1. reiskap til å klatre i, samansett av parallelle stenger med tverrtre (steg (3))
    Døme
    • brannstige;
    • taustige;
    • klatre i ein stige;
    • stå i ein stige og måle
  2. i overført tyding: skala
    Døme
    • rangstige;
    • samfunnsstige
  3. smal gangstig i bratt lende

oppsteg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. loddrett bord (2, 2) som stengjer innetter mellom to trappesteg;
    til skilnad frå innsteg (1)
  2. det å stige opp;
    jamfør innsteg (2)
    Døme
    • dette vart oppsteget til noko nytt

oppjustere

oppjustera

verb

Tyding og bruk

setje opp for å skape samsvar med noko anna som har stige
Døme
  • oppjustere prisane
  • brukt som adjektiv:
    • ein oppjustert tidsplan

heve, hevje

heva, hevja

verb

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

  1. setje høgare;
    lyfte
    Døme
    • heve glaset;
    • heve taktstokken;
    • heve taket;
    • heve blikket
  2. gjere betre;
    styrke, auke
    Døme
    • heve nivået
    • brukt som adjektiv:
      • få ein hevd levestandard
  3. få utbetalt
    Døme
    • heve løn;
    • heve ein sum i banken
  4. gjere slutt på;
    oppheve, annullere, bryte
    Døme
    • heve ein kontrakt;
    • heve trulovinga;
    • heve møtet

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
  • heve seg over
    ikkje bry seg om
    • han hevde seg over folkesnakket
  • heve seg
    stige
    • deigen hever seg;
    • brystet hevde seg;
    • landet har hevt seg etter istida;
    • dei høge toppane hever seg over slettelandet
  • heve stemma
    snakke høgare
  • heve taffelet
    ende måltidet
  • kjenne seg hevd over
    • kjenne seg betre enn
      • han kjende seg hevd over mengda
    • meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
      • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
  • med hevd hovud
    stolt, sjølvmedviten
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelararne var på tå hev frå kampstart
  • vere hevd over
    • vere upåverka av
      • ho er hevd over kritikk;
      • dei er hevde over slike løyer
    • ikkje vere til å ta feil av
      • dette er hevt over all tvil

vêr 2, ver 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Døme
    • godt, ustadig, stygt vêr;
    • det er kaldt, varmt i vêret
  2. (høgare) luft(lag)
    Døme
    • stige til vêrs;
    • hendene i vêret!
    • jenta har skote i vêrethar vakse snøgt;
    • i hytt og vêrsjå hytt (1
  3. sterk vind (og nedbør)
    Døme
    • vêret stod på frå havet;
    • gå, sigle mot vêret
      • det følgjer eit friskt vêr med henne
  4. Døme
    • dra vêret;
    • ta etter vêret;
    • dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
  5. Døme
    • hunden hadde vêret av ein bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vêr
    freiste å oppna godvilje, nåde
  • få vêret av
    òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
  • gå i vêret
    stige sterkt
    • prisane gjekk i vêret
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
  • liggje på vêret
    liggje mest stille mot vinden
    • båten låg på vêret
  • snakke om vêr og vind
    snakke om laust og fast

framstå

verb

Tyding og bruk

  1. stå eller stige fram;
    presentere seg på eit visst vis
    Døme
    • bandet framstår i ei meir rocka utgåve;
    • kongen framstår som klok, raus, varm og inkluderande
  2. gje inntrykk av å vere
    Døme
    • framstå som ein svak leiar;
    • for mange framstår han som ein vandrande katastrofe

kurs 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin cursus ‘løp’

Tyding og bruk

  1. retning for rørsle;
    Døme
    • stikke ut kursen;
    • halde kursen;
    • skiløparane kom ut av kurs i uvêret;
    • setje kursen heim
  2. retning for utvikling;
    måte å forhalde seg til noko eller noko på
    Døme
    • landet måtte endre kurs;
    • dette endra kursen på historia
  3. gjeldande verdi på pengar, verdipapir og liknande
    Døme
    • kursen på pundet har stige;
    • aksjane fall i kurs
  4. einskild leidning i eit elektrisk system;

Faste uttrykk

  • leggje om kursen
    • forandre retning
      • flyet la om kursen nokre grader
    • forandre plan eller haldning
      • regjeringa må leggje om kursen
  • stø kurs
    fast eller sikker retning;
    fast haldning eller plan
    • flyet hadde stø kurs;
    • laget held stø kurs mot elitedivisjonen
  • stå høgt i kurs
    vere høgt verdsett;
    vere godt likt
    • den nye plata står høgt i kurs hos fansen

overtramp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i idrett: brot på forbud mot å kome borti eller stige over ei oppmerkt linje
  2. i overført tyding: brot på reglane for høveleg framferd
    Døme
    • overtramp som journalistar gjer, blir lett lagde merke til

omstiging

substantiv hokjønn

Opphav

av om (2 og stige (2

Tyding og bruk

overgang frå eitt kommunikasjonsmiddel til eit anna
Døme
  • ein busstur med omstiging på Voss