Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
20
oppslagsord
spøk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
moro
(
1
I)
,
skjemt
(
1
I)
;
spas
Døme
ein uskyldig spøk
;
spøk og alvor
;
det er ingen spøk
–
det er inga lett sak, stode
;
ta noko for spøk
;
slå noko bort i spøk
Artikkelside
spøke
,
spøkje
spøka, spøkja
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
spøk
Tyding og bruk
syne seg som spøkjelse
;
gå att
;
skrømte
Døme
det skal
spøke
der i huset
;
den døde
spøker
der om nettene
sjå stygt ut
det
spøker
for kornhausten
vere til stades
;
dukke opp
noko
spøker
i tankane
drive med spøk
;
fjase
,
gante
,
skjemte
Døme
dei spøkte og lo
Faste uttrykk
ikkje til å spøke med
ikkje god å kome ut for
spøker for
vere fare for
Artikkelside
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Tyding og bruk
omgjeven eller omslutta av noko eller nokon
;
innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
Døme
liggje i jorda
;
bu i eit hus
;
ha hendene i lomma
;
eit hol i veggen
;
han kom i ein stor, sid frakk
;
ute i mørkeret
;
gå i fjellet
;
i heile verda
;
dei bur i Tromsø
;
stå i framgrunnen
;
i det fjerne
;
i nord
;
det står i boka
;
byrje i første klasse
;
arbeide i ein bank
;
vondt i hovudet
blanda med
Døme
det er vatn i mjølka
med rørsle mot noko
eller
inn på eit visst avgrensa område eller liknande
Døme
slå vatn i glaset
;
klatre opp i eit tre
;
gripe tak i noko
;
dei slo han i hovudet
;
ho kviskra meg noko i øyret
;
gå i kyrkja
brukt til å knyte saman to like
substantiv
: like inntil
eller
innpå
;
like etter
Døme
dei budde vegg i vegg
;
det gjekk slag i slag heile dagen
med form
eller
utsjånad som
Døme
stå i ein boge
;
gå i ring
mot ei ytre flate
Døme
slå seg i ein stein
;
slå handa i bordet
;
klappe i hendene
brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
Døme
leve i fred
;
vere i gang
;
vere i sin beste alder
;
falle i søvn
;
få noko i stand
;
dele noko i tre delar
;
setje pengane i aksjar
;
slå noko i små bitar
brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
Døme
feste båten i eit tau
;
få Kongens fortenestemedalje i gull
;
blusen er i silke
;
få løn i kontantar
;
betale mykje i skatt
;
seie noko i spøk
;
tale i gåter
;
trekkje i langdrag
;
i beste meining
brukt om tid
Døme
i gamle dagar
;
i vår tid
;
i juli
;
i dag
;
i augeblinken
;
i slåtten
;
han var fødd i 2019
;
han budde der i mange år
;
tala varte i ein heil time
brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
Døme
eplet er delt i tre delar
;
eit skodespel i fem akter
;
han hadde ein del i garden
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
vere flink i matte
;
eg har alltid vore dårleg i idrett
;
han er stor i kjeften
;
ha rett i noko
;
gå fram i visdom og alder
brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
Døme
professor i medisin
;
arbeide i tre
brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
Døme
han er glad i mat
;
ho er forelska i han
;
eg gjev blaffen i det
brukt som
adverb
i samband med visse verb
Døme
hengje i
;
ta i
;
setje i
;
stemme i
Faste uttrykk
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i og for seg
i seg sjølv
;
eine og aleine
det er i og for seg ikkje så rart
Artikkelside
narr
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
tysk
Tyding og bruk
om eldre forhold: komisk utkledd person som skal more folk
som etterledd i ord som
hoffnarr
person som andre ler av
Døme
ein innbilsk narr
spøk,
ap
(
2
II)
som etterledd i ord som
aprilsnarr
Faste uttrykk
gjere narr av
ape med, spotte (nokon)
gjere nokon til narr
gjere nokon til latter
;
drive gjøn med nokon
halde nokon for narr
lure nokon
Artikkelside
malplassert
adjektiv
Vis bøying
Uttale
maˊlplasert
;
malplaseˊrt
Opphav
av
fransk
mal placé
‘dårleg plassert’
Tyding og bruk
på uheldig stad
;
uhøveleg, upassande
Døme
ein malplassert spøk
Artikkelside
makaber
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
opphavleg truleg frå semittisk
Tyding og bruk
nifs, uhyggjeleg, grotesk
Døme
makaber humor
;
ein makaber spøk
Artikkelside
troll
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
troll
,
kanskje
same opphav som
mellomhøgtysk
trol
(
le
) ‘uhyre, skrømt’
;
jamfør
trylle
Tyding og bruk
i folketru: stort (
eller
sjeldan
lite), stygt, sterkt og farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen
eller
berget
Døme
bergtroll
;
skogtroll
;
tru på tussar og troll
leikefigur som førestiller troll (1)
Døme
(kome, dukke opp) som troll av eske
–
brått, overraskande
vond, slem, lei, uskikkeleg
eller
vrang skapning (menneske
eller
dyr)
Døme
han er eit troll å ha som sjef
;
ha eit troll til kjerring
;
eit troll til hest
farleg
eller
oftare ekkelt dyr
;
såleis: rovdyr, særleg ulv
;
blekksprut
;
orm
;
(lite) leddyr, bille, kongro, kryp, utøy, makk (i sår),
mellom anna
brukt
kollektivt
:
Døme
det er mykje troll i graset
;
krosstroll
;
rumpetroll
;
skorpetroll
sjukdom
eller
plage (særleg slike som etter folketrua var påsette med trolldom)
;
såleis: brå gikt, lumbago, revmatisme
;
trommesjuke
,
kolikk
,
forstopping
;
verk
(
1
I)
,
byll
,
svoll
trolldom
,
gand
Døme
skade nokon med troll
;
det gjekk troll i ord
–
utsegna vart røyndom (sjølv om ho berre var tenkt som spøk)
brukt i
forsterkande
uttrykk
og eidar, ofte med adverbial funksjon:
Døme
det var troll til heldig kar
;
troll til plage
;
troll til greier
;
han er troll så sterk
i bunden form
eintal
med hankjønnsending:
søren
,
pokker
kva trollen er dette?
det var som trollen!
trollen klype!
Faste uttrykk
som troll av eske
plutseleg, overraskande
dukke opp som troll av eske
troll i eske
leiketøy med figur som sprett opp når loket blir teke av
Artikkelside
lire av seg
Tyding og bruk
ramse opp, framføre mekanisk
;
Sjå:
lire
Døme
han lirte av seg ein dårleg spøk
Artikkelside
lire
4
IV
lira
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
lågtysk
liren
‘spele på lirekasse’
;
av
lire
(
1
I)
Faste uttrykk
lire av seg
ramse opp, framføre mekanisk
han lirte av seg ein dårleg spøk
Artikkelside
juks
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
jocus
‘spøk, skjemt’
Tyding og bruk
det å
jukse
(
3
III
, 1)
Døme
fare med juks
dårleg arbeid,
skrap
(2)
Døme
selje noko juks
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100