Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

spøk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • ein uskyldig spøk;
  • spøk og alvor;
  • det er ingen spøkdet er inga lett sak, stode;
  • ta noko for spøk;
  • slå noko bort i spøk

spøke, spøkje

spøka, spøkja

verb

Opphav

frå lågtysk; av spøk

Tyding og bruk

  1. syne seg som spøkjelse;
    gå att;
    Døme
    • det skal spøke der i huset;
    • den døde spøker der om nettene
    • sjå stygt ut
      • det spøker for kornhausten
    • vere til stades;
      dukke opp
      • noko spøker i tankane
  2. drive med spøk;
    Døme
    • dei spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikkje til å spøke med
    ikkje god å kome ut for
  • spøker for
    vere fare for

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Tyding og bruk

  1. omgjeven eller omslutta av noko eller nokon;
    innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
    Døme
    • liggje i jorda;
    • bu i eit hus;
    • ha hendene i lomma;
    • eit hol i veggen;
    • han kom i ein stor, sid frakk;
    • ute i mørkeret;
    • gå i fjellet;
    • i heile verda;
    • dei bur i Tromsø;
    • stå i framgrunnen;
    • i det fjerne;
    • i nord;
    • det står i boka;
    • byrje i første klasse;
    • arbeide i ein bank;
    • vondt i hovudet
  2. blanda med
    Døme
    • det er vatn i mjølka
  3. med rørsle mot noko eller inn på eit visst avgrensa område eller liknande
    Døme
    • slå vatn i glaset;
    • klatre opp i eit tre;
    • gripe tak i noko;
    • dei slo han i hovudet;
    • ho kviskra meg noko i øyret;
    • gå i kyrkja
  4. brukt til å knyte saman to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Døme
    • dei budde vegg i vegg;
    • det gjekk slag i slag heile dagen
  5. med form eller utsjånad som
    Døme
    • stå i ein boge;
    • gå i ring
  6. mot ei ytre flate
    Døme
    • slå seg i ein stein;
    • slå handa i bordet;
    • klappe i hendene
  7. brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
    Døme
    • leve i fred;
    • vere i gang;
    • vere i sin beste alder;
    • falle i søvn;
    • få noko i stand;
    • dele noko i tre delar;
    • setje pengane i aksjar;
    • slå noko i små bitar
  8. brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
    Døme
    • feste båten i eit tau;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull;
    • blusen er i silke;
    • få løn i kontantar;
    • betale mykje i skatt;
    • seie noko i spøk;
    • tale i gåter;
    • trekkje i langdrag;
    • i beste meining
  9. brukt om tid
    Døme
    • i gamle dagar;
    • i vår tid;
    • i juli;
    • i dag;
    • i augeblinken;
    • i slåtten;
    • han var fødd i 2019;
    • han budde der i mange år;
    • tala varte i ein heil time
  10. brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
    Døme
    • eplet er delt i tre delar;
    • eit skodespel i fem akter;
    • han hadde ein del i garden
  11. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • vere flink i matte;
    • eg har alltid vore dårleg i idrett;
    • han er stor i kjeften;
    • ha rett i noko;
    • gå fram i visdom og alder
  12. brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
    Døme
    • professor i medisin;
    • arbeide i tre
  13. brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
    Døme
    • han er glad i mat;
    • ho er forelska i han;
    • eg gjev blaffen i det
  14. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • hengje i;
    • ta i;
    • setje i;
    • stemme i

Faste uttrykk

  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i og for seg
    i seg sjølv;
    eine og aleine
    • det er i og for seg ikkje så rart

narr

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tysk

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: komisk utkledd person som skal more folk
  2. person som andre ler av
    Døme
    • ein innbilsk narr
  3. spøk, ap (2

Faste uttrykk

  • gjere narr av
    ape med, spotte (nokon)
  • gjere nokon til narr
    gjere nokon til latter;
    drive gjøn med nokon
  • halde nokon for narr
    lure nokon

malplassert

adjektiv

Uttale

maˊlplasert; malplaseˊrt

Opphav

av fransk mal placé ‘dårleg plassert’

Tyding og bruk

på uheldig stad;
uhøveleg, upassande
Døme
  • ein malplassert spøk

makaber

adjektiv

Opphav

frå fransk; opphavleg truleg frå semittisk

Tyding og bruk

nifs, uhyggjeleg, grotesk
Døme
  • makaber humor;
  • ein makaber spøk

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol(le) ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

  1. i folketru: stort (eller sjeldan lite), stygt, sterkt og farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen eller berget
    Døme
    • bergtroll;
    • skogtroll;
    • tru på tussar og troll
  2. leikefigur som førestiller troll (1)
    Døme
    • (kome, dukke opp) som troll av eskebrått, overraskande
  3. vond, slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning (menneske eller dyr)
    Døme
    • han er eit troll å ha som sjef;
    • ha eit troll til kjerring;
    • eit troll til hest
  4. farleg eller oftare ekkelt dyr;
    såleis: rovdyr, særleg ulv;
    orm;
    (lite) leddyr, bille, kongro, kryp, utøy, makk (i sår), mellom anna brukt kollektivt:
    Døme
    • det er mykje troll i graset;
    • krosstroll;
    • rumpetroll;
    • skorpetroll
  5. sjukdom eller plage (særleg slike som etter folketrua var påsette med trolldom);
    såleis: brå gikt, lumbago, revmatisme;
  6. Døme
    • skade nokon med troll;
    • det gjekk troll i ordutsegna vart røyndom (sjølv om ho berre var tenkt som spøk)
  7. brukt i forsterkande uttrykk og eidar, ofte med adverbial funksjon:
    Døme
    • det var troll til heldig kar;
    • troll til plage;
    • troll til greier;
    • han er troll så sterk
    • i bunden form eintal med hankjønnsending: søren, pokker
      • kva trollen er dette?
      • det var som trollen!
      • trollen klype!

Faste uttrykk

  • som troll av eske
    plutseleg, overraskande
    • dukke opp som troll av eske
  • troll i eske
    leiketøy med figur som sprett opp når loket blir teke av

lire av seg

Tyding og bruk

ramse opp, framføre mekanisk;
Sjå: lire
Døme
  • han lirte av seg ein dårleg spøk

lire 4

lira

verb

Opphav

jamfør lågtysk liren ‘spele på lirekasse’; av lire (1

Faste uttrykk

  • lire av seg
    ramse opp, framføre mekanisk
    • han lirte av seg ein dårleg spøk

juks

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin jocus ‘spøk, skjemt’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fare med juks
  2. dårleg arbeid, skrap (2)
    Døme
    • selje noko juks