Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

spurte

verb

Opphav

fra engelsk ‘gjøre en kraftanstrengelse’

Betydning og bruk

  1. sette opp farten under konkurranseløp, særlig like foran mål
    Eksempel
    • spurte side om side på oppløpssiden
  2. løpe raskt
    Eksempel
    • spurte for å nå bussen
Artikkelside

spørre

verb

Opphav

norrønt spyrja, av spor

Betydning og bruk

  1. tiltale, henvende seg til for å få svar på noe
    Eksempel
    • hvordan vet du det, om jeg tør spørre?
    • skrive og spørre om noe;
    • guttungen spurte og grov om all ting;
    • om 30 år er det ingen som spør hvem du var – ingen som bryr seg om;
    • jeg spør ikke noen om lov;
    • få spurt opp noe(n);
    • spørre seg for;
    • spørre om veien;
    • spørre en ut om noe;
    • spørre etter en;
    • spørre noen til råds
    • eksaminere
      • bli spurt om 1814
    • som adjektiv i presens partisipp: som uttrykker spørsmål
      • spørrende pronomen;
      • en spørrende hovedsetning;
      • et spørrende blikk
    • som adverb:
      • se spørrende på en
    • brukt for å understreke noe:
      • spør om jeg ble glad
  2. få vite
    Eksempel
    • spørre nytt;
    • han ble aldri spurt siden – ingen hørte mer til ham

Faste uttrykk

  • det spørs
    det er tvilsomt, det kommer an på
    • det spørs om pengene rekker til
  • spørre seg selv
    overveie, grunne på
Artikkelside

hvorfor

adverb

Betydning og bruk

  1. av hvilken årsak
    Eksempel
    • hvorfor gjorde du det?
  2. innleder en leddsetning
    Eksempel
    • han spør hvorfor hun gjorde det;
    • jeg spurte hvorfor han ikke kom
Artikkelside

om 3

subjunksjon

Opphav

norrønt ef; trolig omdanning av svensk um

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker et indirekte spørsmål eller uttrykker tvil eller usikkerhet
    Eksempel
    • de spurte om jeg ville komme;
    • de spurte om det ikke snart skulle slutte å regne;
    • hun lurte på om noen hadde ringt;
    • han vet ikke om han kan komme
  2. innleder en leddsetning som uttrykker en betingelse eller et vilkår;
    Eksempel
    • bli med om du har lyst;
    • om alt går bra, blir vi til søndag;
    • om du ikke står opp nå, får du ikke frokost
  3. innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse;
    Eksempel
    • hun virket rolig, om enn noe blek;
    • på den konserten skal jeg, om jeg så skal krype;
    • om du ikke vil, så skal du
  4. brukt i utrop som uttrykker forsikring, forbannelse eller lignende
    Eksempel
    • om vi gjør!
    • neimen om jeg vet;
    • ikke faen om jeg gjør dette igjen!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside

hvor

adverb

Opphav

norrønt hvar

Betydning og bruk

  1. brukt spørrende om sted: på eller til hvilket sted
    Eksempel
    • hvor er du?
    • hvor tok han veien?
  2. der, på det stedet som
    Eksempel
    • bli hvor du er;
    • jeg synes jeg ser deg hvor jeg enn snur meg
  3. brukt spørrende om antall, utstrekning eller lignende
    Eksempel
    • hvor mange vil du ha?
    • hvor langt er det dit?
  4. innleder en leddsetning foran adjektiv for å framheve høy grad
    Eksempel
    • den kjolen skal jeg ha, hvor dyr den så er
  5. innleder en indirekte spørrende leddsetning
    Eksempel
    • han spurte hvor hun kom fra;
    • jeg visste ikke hvor vi skulle gå

Faste uttrykk

  • hvor som helst
    likegyldig på hvilket sted;
    overalt
Artikkelside

jo 2

adverb

Betydning og bruk

brukt trykklett: da (vel), nå, nok, som kjent;
jamfør dess (2
Eksempel
  • det er jo bare tull;
  • det er jo slik det er;
  • det skulle jo bare mangle;
  • det er jo det jeg sier;
  • det er jo nettopp det du har gjort;
  • der kommer de alt, jo;
  • hun er jo over 70 år;
  • de er jo så snille

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mulig
  • jo … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo raskere, dess lettere
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
  • jo … desto …
    brukt ved sammenstilling av to komparativer
    • jo mer, desto bedre;
    • jo lenger du venter, desto verre blir det
  • jo … jo …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo enklere, jo bedre
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer som betales nå, jo mindre blir sluttregningen
Artikkelside

dess 2

adverb

Opphav

norrønt þess, genitiv av þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. jamfør jo (2
    Eksempel
    • hard utenpå, men dess mykere inni;
    • han sier ikke så mye, men tenker dess mer

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • dess fortere, dess bedre
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • dess lenger de gikk, dess varmere ble det
  • jo … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo raskere, dess lettere
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
Artikkelside

jo … dess …

Betydning og bruk

Se: dess, jo
  1. brukt ved sammenstilling av to komparativer
    Eksempel
    • jo raskere, dess lettere
  2. brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
    Eksempel
    • jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
Artikkelside

få 2

verb

Opphav

norrønt fá

Betydning og bruk

  1. motta, bli gitt, skaffe seg, komme til å ha
    Eksempel
    • få brev;
    • han får svar i morgen;
    • hun fikk besøk;
    • de har fått mye fisk;
    • katalog fås ved inngangen;
    • det produktet er ikke lenger å få;
    • få en vare i bytte mot en tjeneste;
    • få anledning til;
    • få bruk for;
    • få barn;
    • få tenner;
    • få nye venner;
    • få seg utdanning;
    • når vi får bedre råd, skal vi kjøpe nytt hus;
    • hun fikk det slik som hun ville
  2. pådra seg, utsettes for
    Eksempel
    • få lungebetennelse;
    • få vondt i ryggen;
    • få ballen i hodet;
    • få straff;
    • nå har jeg fått nok!
  3. oppnå mulighet eller tillatelse til;
    være forunt
    Eksempel
    • får jeg komme?
    • få se!
    • hunden får ikke lov til å gå løs;
    • jeg spurte, men fikk ikke lov;
    • få hvile;
    • om vi får leve så lenge;
    • vi skal få det så bra
  4. komme til å
    Eksempel
    • den som lever, får se
  5. greie eller slumpe til å gjøre, oppnå, fullføre, gjennomføre, forårsake, bevirke
    Eksempel
    • få saken ut av verden;
    • få ferdig brevet;
    • få motoren i gang;
    • få liv i;
    • motoren får maskinen til å gå;
    • klovnen fikk alle til å le;
    • få greie på;
    • få ned maten;
    • få opp døra;
    • få av seg støvlene
  6. være nødt til, måtte, burde
    Eksempel
    • jeg får vel forsøke, da;
    • han fikk pent vente
  7. måtte, kunne
    Eksempel
    • du får hilse!
    • det får være til en annen gang;
    • vi får vel gå;
    • det får være grenser

Faste uttrykk

  • få bukt med
    få has på;
    overvinne
    • få bukt med en sykdom
  • få for seg
    tenke den tanken (at ...);
    innbille seg (at ...)
    • min sønn har fått det for seg at han skal bli berømt arkeolog
  • få fra
    advare noen mot å gjøre noe;
    frarå
    • de fikk ham fra beslutningen om å skille seg
  • få igjen
    bli gitt noe som en følge av noe en har gjort
    • dette krever nok litt større innsats enn det jeg får igjen;
    • bare vent, du skal nok få igjen for at du ødela kvelden for alle!
  • få noe på noen
    ha bevis mot noen
    • de fikk ingenting på den tiltalte
  • få så ørene flagrer
    bli kraftig irettesatt;
    få sterk kritikk
  • få tilbake
    bli gitt noe i retur
    • kan jeg få tilbake boka som du lånte?
    • noe bør man få tilbake etter en slik innsats
  • få til
    greie, lykkes med, oppnå
  • få/ha fram
    uttrykke, si
    • streve med å få fram ordene;
    • få fram et viktig budskap;
    • hun vil ha fram et poeng
Artikkelside

spurt

substantiv hankjønn

Opphav

se spurte

Betydning og bruk

  1. det å spurte
    Eksempel
    • han var uslåelig i spurten;
    • løpe rolig med spurter innimellom;
    • ta en spurt bortover gata
  2. særlig i sammensetninger: (siste) krafttak
    Eksempel
    • innspurt, sluttspurt
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

spurte

spurta

verb

Opphav

frå engelsk ‘ta i på spreng’

Tyding og bruk

  1. auke farten og tempoet i eit løp, særleg i siste delen
    • spurte frå resten av feltet
  2. springe snøgt
    • spurte for å nå bussen
Artikkelside

spurtsterk

adjektiv

Tyding og bruk

som er god til å spurte
Døme
  • ein spurtsterk løpar
Artikkelside

spurt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å spurte
    Døme
    • han var uslåeleg i spurten;
    • springe roleg med spurtar innimellom
  2. særleg i samansetningar: krafttak
    Døme
    • innspurt;
    • sluttspurt
Artikkelside
Side 1 av 2