Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

spesiell

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå fransk special; av latin species ‘art, slag’

Tyding og bruk

Døme
  • ha ei spesiell form for humor;
  • eit spesielt høve;
  • ha spesielle anlegg for noko;
  • boka er for spesiell til å bli bestseljartek opp eit snevert emne;
  • han er noko spesiell
  • som adverb:
    • spesielt vil eg takke dei tilsette

proper

adjektiv

Opphav

av fransk propre ‘særmerkt, fin, elegant’; av latin proprius ‘særskild, spesiell’

Tyding og bruk

pen og pynteleg, ordentleg;
skikkeleg, grundig;
reinsleg
Døme
  • propert arbeid;
  • ein arbeidsam og proper mann

odde 3

adjektiv

Opphav

av odde (2

Tyding og bruk

  1. om tal: som ein ikkje kan dele med to utan rest
    Døme
    • fem er eit odde tal
  2. som stikk seg ut;
    Døme
    • det var ein del odde typar der

libero

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; av latin liber ‘fri’

Tyding og bruk

i fotball: forsvarsspelar som ikkje er sett til å passe på ein spesiell motspelar;

hobbyklubb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klubb der medlemene driv med ein spesiell hobby

kontrollgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe som blir brukt til samanlikning i ein vitskapleg studie;
Døme
  • dei som var med i forsøket, fekk ein spesiell diett, medan kontrollgruppa åt som vanleg

hakke 2

hakka

verb

Opphav

av lågtysk hacken

Tyding og bruk

  1. hogge eller pikke gong på gong (i eller på noko med skarp reiskap)
    Døme
    • hønene hakkar på kvarandre;
    • hakke med kniven i ein planke;
    • hakke hol på isen
  2. dele i småbitar;
    Døme
    • hakke persille;
    • hakke sund noko;
    • hakke opp noko
  3. lyde ujamt eller støytvis
    Døme
    • motoren harka og hakka;
    • dei stotra og hakka
  4. i handarbeid: hekle (3 på ein spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på nokon
    stadig kritisere eller småskjenne på nokon
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre

naturreservat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

freda område med ein spesiell naturtype, til dømes myr, urskog, fuglefjell;
jamfør reservat

ekstrem 2

adjektiv

Opphav

same opphav som ekstrem (1

Tyding og bruk

  1. som ligg mot yttergrensa av det normale eller moglege;
    heilt uvanleg, spesiell
    Døme
    • ekstreme vilkår;
    • i ekstreme tilfelle
  2. Døme
    • motarbeide ekstrem nasjonalisme;
    • ha ekstreme standpunkt
    • brukt som adverb:
      • det var ekstremt vanskelege forhold

ekstrabehandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spesiell behandling, ofte slik at nokon blir favoriserte;
Døme
  • han fekk ekstrabehandling ved utdelinga av kontraktar