Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 28 oppslagsord

smitte 3

smitta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘skitne til’; samanheng med smite (1

Tyding og bruk

  1. gjere sjuk på grunn av smitte (2, 2);
    føre smitte (2, 2)
    Døme
    • han smitta heile familien med hosten sin;
    • bli smitta av tuberkulose
  2. farge av, setje flekker
    Døme
    • målinga smittar av
  3. Døme
    • bli smitta av religiøs fanatisme
    • i presens partisipp:
      • ha ein smittande lått

smitte 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med smitsel

Tyding og bruk

klister til å smite (1, 1) på rennegarnet i vev for å gjere det hardare og sterkare

smitte 2

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk ‘flekk, skit’

Tyding og bruk

  1. overføring av smittestoff;
    Døme
    • smitte ved beinveges kontakt er opphav til sjukdomen
  2. Døme
    • smitten breidde seg med drikkevatnet
  3. farge som er påført ved kontakt
    Døme
    • flekkene er smitte frå trykksverta
  4. (dårleg) innverknad, påverknad
    Døme
    • ungdomen blir utsett for smitte frå valdsfilmar

smite 2

smita

verb

Opphav

av smite (1

Tyding og bruk

smite 3

smita

verb

Opphav

jamfør smiten

Tyding og bruk

spisse seg til, smalne i enden
Døme
  • smite som ein kile

paratyfoidfeber

substantiv hankjønn

Uttale

paratyfo-iˊdfeber

Opphav

jamfør para-

Tyding og bruk

infeksjonssjukdom som gjev diaré og feber, og som kjem av smitte frå forureina vatn eller matvarer

munnbind

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bind framfor munn og nase for å hindre smitte;
til skilnad frå andedragsvern
Døme
  • kirurgisk munnbind;
  • munnbind skal hindre at personen som bruker det, skal spreie smitte til andre

krimsjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

krimsykje

substantiv hokjønn

Opphav

av krim (2

Tyding og bruk

Døme
  • smitte nokon med krimsjuke

listeriose

substantiv hankjønn

Opphav

av listeria og -ose (2

Tyding og bruk

sjukdom som finst hos dyr, og som kan smitte over på menneske
Døme
  • ein kan få listeriose frå upasteurisert mjølk

infisere

infisera

verb

Opphav

av latin inficere ‘sulke, forgifte’

Tyding og bruk

  1. innføre eller påføre stoff som framkallar sjukdom eller forureining;
    Døme
    • såret var infisert;
    • gifta infiserer drikkevatnet;
    • viruset infiserte lungene
  2. fylle med negativ eller skadeleg påverknad
    Døme
    • samfunnet var infisert av rasisme;
    • korrupsjonen infiserer heile statsapparatet
  3. Døme
    • programvara infiserer datamaskinen og låser alle filene