Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
32 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

skrin

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skrín; latin scrinium, egentlig ‘rund beholder’

Betydning og bruk

  1. liten kiste
    Eksempel
    • pengeskrin, smykkeskrin
  2. om romersk-katolske forhold: smykket kiste til å oppbevare lik av helgen eller andre relikvier i
    Eksempel
    • helgenskrin, relikvieskrin
Artikkelside

lerke 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dialektordet lerk ‘lite rom i kiste eller skrin’; samme opprinnelse som leddik

Betydning og bruk

flat (brennevins)flaske til å ha i lomma
Artikkelside

malerskrin

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skrin med farger og pensler til å male med
Artikkelside

klokkekasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. ramme til vegg- eller bestefarsklokke;
  2. skrin til å oppbevare armbåndsur i
Artikkelside

kunstferdig

adjektiv

Betydning og bruk

svært fin og forseggjort
Eksempel
  • et kunstferdig skrin
Artikkelside

leddik

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk led(d)eke, diminutiv av lade ‘skrin’

Betydning og bruk

lite, avdelt rom i en kiste eller en koffert
Artikkelside

karveskurd

substantiv hankjønn

Opphav

av karve (3 og skurd (1

Betydning og bruk

utskjæring av geometriske figurer i treflate
Eksempel
  • et gammelt skrin med karveskurd
Artikkelside

kiste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kista; av latin cista

Betydning og bruk

  1. stor kasse med lokk;
    stort skrin
    Eksempel
    • en rosemalt kiste
  2. kasse til å gravlegge en avdød i;
    jamfør sarkofag
    Eksempel
    • den avdøde ble lagt i kisten
  3. redskap eller innretning som ligner en kiste (1)
Artikkelside

kabinett

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk cabinet, av middelalderlatin capanna; samme opprinnelse som kabin

Betydning og bruk

  1. lite værelse med elegant utstyr
  2. lite utstillingslokale for sjeldne objekter
  3. forseggjort skap eller skrin med mange småskuffer
  4. kasse rundt radio- eller fjernsynsapparat
  5. om utenlandske forhold: (framstående medlemmer av en) regjering
Artikkelside

innfelt

adjektiv

Betydning og bruk

som er felt (3 inn
Eksempel
  • et skrin med innfelte steiner
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

skrin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skrín; latin scrinium, eigenleg ‘rund behaldar’

Tyding og bruk

  1. lita kiste
    Døme
    • ferdaskrin;
    • smykkeskrin;
    • syskrin
  2. om romersk-katolske forhold: prydd kiste til å gøyme lik av helgenar eller andre relikviar
Artikkelside

monstrans

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin monstrare ‘vise fram’

Tyding og bruk

i den romersk-katolske kyrkja: skrin som nattverdsbrødet ligg i og blir vist fram for kyrkjelyden i
Artikkelside

målarskrin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skrin med fargar og penslar til å måle med
Artikkelside

elfenbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, omlaga av elefantbein

Tyding og bruk

  1. støyttann frå eller på elefant eller andre store pattedyr som kvalross og narkval
    Døme
    • elfenbein manglar emalje
  2. hardt gulkvitt materiale frå elfenbein (1)
    Døme
    • eit lite skrin av elfenbein
Artikkelside

klokkekasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. ramme til vegg- eller bestefarsklokke;
  2. skrin til å oppbevare armbandsur i
Artikkelside

leddik

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk led(d)eke, diminutiv av lade ‘skrin’

Tyding og bruk

lite, avdelt rom i ei kiste eller ein koffert
Artikkelside

kiste

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kista; av latin cista

Tyding og bruk

  1. stor kasse med lok;
    stort skrin
    Døme
    • ei rosemåla kiste
  2. kasse til å gravleggje ein avliden (2) i;
    jamfør sarkofag
  3. reiskap eller innretning som liknar ei kiste (1)
Artikkelside

syskrin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skrin til å ha sysak (1) i
Artikkelside

smykkeskrin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skrin til å ha smykke i
Artikkelside

skrinleggje, skrinlegge

skrinleggja, skrinlegga

verb

Opphav

norrønt skrínleggja

Tyding og bruk

  1. gje avkall på;
    leggje til sides
    Døme
    • skrinleggje planane
Artikkelside
Side 1 av 2