skrin
substantiv intetkjønn
Opphav
norrønt skrín; latin scrinium, egentlig ‘rund beholder’Betydning og bruk
- liten kiste
Eksempel
- pengeskrin, smykkeskrin
- om romersk-katolske forhold: smykket kiste til å oppbevare lik av helgen eller andre relikvier i
Eksempel
- helgenskrin, relikvieskrin