Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

skravle 2

verb

Opphav

jamfør svensk skravla ‘gi en knakende, raslende lyd’

Betydning og bruk

snakke mye, la munnen gå
Eksempel
  • skravle om løst og fast

skravle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ralle 2

verb

Betydning og bruk

snakke (tull);
skravle
Eksempel
  • de sitter i parken, drikker og raller

plapre

verb

Opphav

fra tysk, lydord

Betydning og bruk

  1. snakke fort;
    skravle, vrøvle
    Eksempel
    • de plapret om de samme tingene hver gang de møttes
  2. røpe hemmelighet;
    sladre
    Eksempel
    • plapre til politiet

Faste uttrykk

  • plapre ut med
    røpe;
    buse ut med

bable

verb

Opphav

lydord, jamfør engelsk babble; tysk babbeln og svensk babbla

Betydning og bruk

snakke utydelig, prate tull;
Eksempel
  • han bare stod og bablet

olle 2

verb

Betydning og bruk

være høyrøstet;
holde leven;

tjatre

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun tjatrer verre enn en skjære

tjadre

verb

Betydning og bruk

snadre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. utstøte små skrattende skrik
    Eksempel
    • sjøfuglene snadret og skrek

snakke

verb

Opphav

fra lavtysk egentlig lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snakke sammen;
    • snakkes ved;
    • snakke lavt;
    • snakke med noen;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke omikke verdt omtale;
    • snakk om eller du snakker om flott forestilling!brukt for å betegne noe storartet;
    • snakke frampå om noe
  2. Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • snakke en rundt;
    • snakke forbi hverandre;
    • snakke en til fornuft, til rette
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent, gebrokkent
  4. uttrykke seg på
    Eksempel
    • snakke russisk
  5. Eksempel
    • snakke forretninger
  6. Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
  • snakke for seg
    ordlegge seg (godt, dårlig) for saken sin
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke på
    ymte om
  • snakke til
    henvende seg til, også: irettesette
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet