Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

skomaker

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; se -maker (

Betydning og bruk

håndverker som lager og reparerer skotøy

lappeskomaker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skomaker som lapper sko (og ikke syr nye)

-maker 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -makari; av lavtysk -maker

Betydning og bruk

etterledd i betegnelser for håndverkere;
i ord som buntmaker, skomaker og urmaker
etterledd i personkarakteristikker der førsteledder nevner hva som blir gjort;
i ord som bråkmaker og juksemaker

køpenickiade

substantiv hankjønn

Opphav

etter den tyske byen Köpenick, der en skomaker utgav seg for å være kaptein og fikk utlevert bykassen etter militær ordre

Betydning og bruk

frekt forsøk;

bløff, narring, svindel

skomakergutt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

læregutt hos skomaker