Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

skipper

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘person som eig og fører eit skip’

Tyding og bruk

førar for eit (mindre) fartøy;
Døme
  • fiskeskipper;
  • kystskipper

ishavsskipper

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skipper på ishavsskute

den flygande hollendaren

Tyding og bruk

skip eller skipper som etter ei segn må segle til evig tid som straff for gudsspott;
Sjå: hollendar

hollendar

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg berre om person frå det nordvestlege Nederland

Tyding og bruk

  1. nederlandsk fartøy
  2. maskin til å lage papirmasse

Faste uttrykk

  • den flygande hollendaren
    skip eller skipper som etter ei segn må segle til evig tid som straff for gudsspott

nautilus

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk , av nautes ‘skipper’

Tyding og bruk

kvar av fleire tropiske blekksprutarter av slekta Nautilus

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, frå mellomalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kapteinen er leiar eller nestkommanderande for eit kompani
  2. Døme
    • kapteinen gav ordre om at alle skulle forlate skipet
  3. i idrett: spelar som er leiar for lagkameratane
    Døme
    • han var kaptein da laget vart seriemeister;
    • kapteinen sette straffen i mål

jakteskipper

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skipper på ei jakt (1

skip 1, skipp

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av skipper ‘skipper’

Tyding og bruk

lagkaptein i curling

skutelaus

adjektiv

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • skipper skutelaus
    person som har mista skuta el. stillinga si

skute 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skúta; samanheng med skyte

Tyding og bruk

Døme
  • frakteskute;
  • seglskute;
  • vere skipper på eiga skute;
  • styre skuta i åkerenmislykkast i noko