Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
346 treff

Bokmålsordboka 157 oppslagsord

skape

verb

Opphav

norrønt skapa, egentlig ‘forme ved utskjæring’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være pent skapt
    • gjøre seg til, forstille seg
      • skap deg ikke!
  2. la oppstå, la bli til
    Eksempel
    • i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden;
    • det er ikke mening skapt i slikt – fins ikke mening i;
    • være som skapt for noe – eslet til, passe helt til
    • som adjektiv i perfektum partisipp: som er blitt til, tenkelig
      • hver skapte dag;
      • ikke det skapte grann
    • som adjektiv i presens partisipp:
  3. bringe i stand, frambringe
    Eksempel
    • skape blest om noe;
    • skape seg en framtid;
    • skape noe nytt
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en skapende kunstner
    • forårsake, framkalle
      • skape uro og forvirring;
      • skape forventninger

Faste uttrykk

  • ikke det skapte grann
    absolutt ingenting
  • skape om
    omdanne, omforme; forvandle
  • skape seg vrang
    slå seg vrang
Artikkelside

replikere

verb

Opphav

jamfør replikasjon

Betydning og bruk

skape på nytt;
gjenta, reprodusere
Eksempel
  • roboten kan replikere ny tekst ut fra store mengder data;
  • i denne studien replikerte vi funn som var gjort tidligere
Artikkelside

reprodusere

verb

Opphav

av re- og produsere

Betydning og bruk

  1. skape på nytt;
    formere
    Eksempel
    • reprodusere forskjeller i samfunnet;
    • makrell reproduserer fort
  2. lage (nøyaktig) avtrykk av;
    Eksempel
    • reprodusere kunstverkene

Faste uttrykk

  • reprodusere seg
    avle fram nye generasjoner
    • folket må reprodusere seg;
    • fugler trenger større habitater for å reprodusere seg
Artikkelside

brudulje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk

Betydning og bruk

Eksempel
  • skape brudulje
Artikkelside

oppheting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å skape høyere temperatur;
    oppvarming
    Eksempel
    • manglende kjøling førte til oppheting i pumpene
  2. i overført betydning: høyere aktivitet enn normalt
    Eksempel
    • vi må unngå en oppheting av boligmarkedet
Artikkelside

ramme 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. kant eller list rundt noe;
    karm, innfatning
    Eksempel
    • sette et fotografi i glass og ramme
  2. omgivelse, bakgrunn
    Eksempel
    • skape en vakker ramme om et arrangement
  3. avgrensing
    Eksempel
    • den rammen som loven setter;
    • de økonomiske rammene
Artikkelside

produsere

verb

Opphav

av latin producere ‘føre fram’

Betydning og bruk

  1. skape eller forme et (fysisk eller immaterielt) produkt;
    lage, framstille
    Eksempel
    • produsere for eksport;
    • fabrikken produserer plastartikler;
    • programmet var produsert av Sveriges Radio
  2. Eksempel
    • fabrikken har utstyr til å produsere også småfisken
Artikkelside

problem

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra gresk proballein ‘framkaste, forelegge’

Betydning og bruk

vanskelighet som det krever en målrettet innsats for å overvinne;
uløst oppgave, vanskelig spørsmål
Eksempel
  • løse et problem;
  • skape problemer;
  • ha økonomiske problemer;
  • ha problemer med å lære matematikk
Artikkelside

poesi

substantiv hankjønn

Uttale

poesiˊ

Opphav

gjennom latin; fra gresk opprinnelig poiein ‘skape, frambringe’

Betydning og bruk

  1. lyrisk diktning;
    til forskjell fra prosa
  2. lyrisk stemning;
    følelsesfullt uttrykk
Artikkelside

presedens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin praecedere ‘gå forut’

Betydning og bruk

avgjørelse som siden kan tjene som rettesnor i lignende saker
Eksempel
  • skape presedens for noe
Artikkelside

Nynorskordboka 189 oppslagsord

skape

skapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skapa, eigenleg ‘forme med å skjere ut’

Tyding og bruk

  1. gje eit visst skap (1;
    Døme
    • vere vent skapt;
    • skape seg vrang – slå seg vrang
  2. la bli til
    Døme
    • i opphavet skapte Gud himmelen og jorda
    • i perfektum partisipp: som har vorte til, tenkjeleg
      • kvar skapte dag;
      • det er ikkje meining skapt i slikt – det finst ikkje;
      • vere som skapt til noko – høve framifrå til
    • i presens partisipp:
      • det var ikkje att eit (guds) skapande grann
  3. få, lage i stand
    Døme
    • skape noko nytt;
    • skape forventningar, voner
    • vere årsak til
      • skape uro og forvirring;
      • skape seg ei framtid;
      • skape blest om noko
      • ein skapande kunstnar
  4. refleksivt: besne, bli betre
    Døme
    • skapast etter sjukdomen

Faste uttrykk

  • ikkje det skapte grann
    ingenting
  • skape om
    forme, lage om
  • skape seg om
    endre, lage seg om i lag og utsjånad
  • skape seg til
    gjere seg til
  • skape seg
    få rette skapet, kome seg;
    særleg om ein unge: slå seg vrang
Artikkelside

replikere

replikera

verb

Opphav

jamfør replikasjon

Tyding og bruk

gjenta, reprodusere;
skape på nytt
Døme
  • ingen kunne replikere resultata deira
Artikkelside

reprodusere

reprodusera

verb

Opphav

av re- og produsere

Tyding og bruk

  1. skape på nytt;
    formeire
    Døme
    • den nye eigenskapen vart reprodusert i dotterceller;
    • bakteriane reproduserer snøgt
  2. lage (nøyaktig) avtrykk av;
    Døme
    • teikninga vart reprodusert i eit tidsskrift

Faste uttrykk

  • reprodusere seg
    avle fram nye generasjonar
    • alt liv kan reprodusere seg
Artikkelside

brudulje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå fransk

Tyding og bruk

ståk og ugreie;
Døme
  • skape bruduljar
Artikkelside

oppjustere

oppjustera

verb

Tyding og bruk

setje opp for å skape samsvar med noko anna som har stige
Døme
  • oppjustere prisane
  • brukt som adjektiv:
    • ein oppjustert tidsplan
Artikkelside

produsere

produsera

verb

Opphav

av latin producere ‘føre fram’

Tyding og bruk

  1. skape eller forme eit (fysisk eller immaterielt) produkt;
    lage, framstille
    Døme
    • produsere plastbåtar;
    • dei produserte for eksport;
    • programmet er produsert av NRK
  2. Døme
    • fiskebruket greidde ikkje å produsere all seien
Artikkelside

plante 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av plante (2

Tyding og bruk

  1. levande organisme med rot, stengel eller stamme og blad;
    urt, busk eller tre
    Døme
    • skape trivsel for menneske, dyr og planter
  2. mindre plante (1, 1) med ikkje-trevoren stengel;
    urt;
    til skilnad frå tre (1, 1) og busk (1)
    Døme
    • sanke frø frå planter og tre
  3. ung vekst til å plante ut
  4. brukt skjemtande: avkom, pjokk, pode (1
    Døme
    • du er ei fin plante
Artikkelside

presedens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin praecedere ‘gå føre’

Tyding og bruk

avgjerd som sidan kan vere rettesnor for seinare avgjerder i liknande saker
Døme
  • skape presedens for noko
Artikkelside

odiøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av odium ‘hat’

Tyding og bruk

  1. som kan skape uvilje;
    Døme
    • ordet har ein odiøs klang
  2. Døme
    • eit odiøst spørsmål
Artikkelside

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på maskin
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gi att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han blei skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
Artikkelside
Side 1 av 19