Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

sink 1, sinke 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘tapp, tind’

Betydning og bruk

tapp i enden av trestykke (som skal føyes sammen i vinkel med et annet trestykke med innsnitt som svarer til tappen)
Artikkelside

sink 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

tysk Zink, kanskje av Zinke ‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteovnen

Betydning og bruk

gråhvitt metallisk grunnstoff med atomnummer 30;
kjemisk symbol Zn
Artikkelside

sinke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sinke (4

Betydning og bruk

åndelig tilbakestående person
Eksempel
  • han er en sinke på skolen
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

sinken

adjektiv

Opphav

samanheng med sein

Tyding og bruk

Artikkelside

sink

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tysk Zink, kanskje av Zinke ‘tagg, takk’, fordi metallet får takkete former i smelteomnen

Tyding og bruk

gråkvitt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 30; kjemisk symbol Zn
Artikkelside

sinke 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

bokmål; same opphav som seinke

Tyding og bruk

person som står til atters åndeleg;
Døme
  • han var ei sinke på skulen;
  • Pål er god i skyting, men han blir reine sinka mot Else
Artikkelside

sinke 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘tapp, tind’

Tyding og bruk

kvar av fleire utskorne tappar på eit trestykke som ein fører inn i tilsvarande holrom i eit anna trestykke for å felle dei saman
Artikkelside