Bokmålsordboka
sinke 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sinke | sinken | sinker | sinkene |
Opphav
av sinke (4Betydning og bruk
åndelig tilbakestående person
Eksempel
- han er en sinke på skolen
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sinke | sinken | sinker | sinkene |