Avansert søk

37 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

jakt 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk jacht eller lånt på nytt fra tysk Jagd; se jage

Betydning og bruk

  1. det å oppspore og felle dyr
    Eksempel
    • jakt og fiske;
    • gå på jakt;
    • drive jakt på rein;
    • komme hjem etter endt jakt
  2. Eksempel
    • jakta begynner 10. september
  3. det å prøve å finne eller få tak i noe eller noen
    Eksempel
    • politiet tok opp jakta på tyvene;
    • være på jakt etter hybel;
    • jakt etter ære og berømmelse

jomfru

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt jungfrú, jumfrú; fra lavtysk ‘ung frue, adelsdame’

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for ung, ugift kvinne
    Eksempel
    • en ung, vakker jomfru
  2. person som ikke har hatt samleie (før: særlig om kvinne)
    Eksempel
    • hun var ugift, men ikke jomfru;
    • han forteller at han er jomfru
  3. redskap til å stampe ned brustein og fyllmasse med
  4. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Jomfruen (mellom 23. august og 22. september)
    Eksempel
    • jomfruer er ordentlige og ryddige

Faste uttrykk

  • gammel jomfru
    eldre, ugift kvinne;
    peppermø
  • jomfru Maria
    Jesu mor

høst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haust

Betydning og bruk

  1. årstid mellom sommer og vinter (som oftest innbefatter månedene september, oktober og november)
    Eksempel
    • det har ikke vært mange solskinnsdagene i høst;
    • i fjor høst;
    • til høsten skal hun begynne å studere;
    • neste høst reiser han til Australia
  2. i meteorologi, i Norge: tidsrom når middeltemperaturen ligger mellom 10 °C og 0 °C
  3. produkt av det som er sådd eller plantet;
    Eksempel
    • en rik høst
  4. i overført betydning: resultat av en bestemt innsats
    Eksempel
    • en rik høst av nye malerier

Faste uttrykk

  • livets høst
    alderdommen

høsting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å høste (1)
Eksempel
  • de startet høstingen i begynnelsen av september

høststorm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(årviss)storm (1) om høsten
Eksempel
  • den første høststormen kom allerede i september

høstmåned

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av månedene september, oktober og november

høstjevndøgn, høstjamdøgn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

jevndøgn (1) om høsten, når natt og dag er like lange, 22. eller 23. september;

vinterfrukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

frukt (særlig epler og pærer) som høstes sist i september og i oktober og kan lagres utover vinteren

vekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk i betydning 5 etter latin Libra

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme i likevekt virker på et underlag med, tyngde
    Eksempel
    • gå opp, ned i vekt;
    • handelsmannen gav god vektlitt rikelig;
    • potetsekken holder ikke vektener for lett;
    • kjøpe, selge i løs vekt;
    • selge fisk, høy etter vekt;
    • fødselsvekt, levendevekt
    • i overført betydning:
      • det blir lagt vekt på høflig framferd;
      • segne under vekten av ansvaret
  2. Eksempel
    • bruke titallsystemet i mål og vekt
  3. så mye (av vare, stoff) som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekta for tørrfisk
    • idrettsredskap som består av stang med skiver i hver ende
      • drive styrketrening med vekter
  4. redskap, innretning til å veie med
    Eksempel
    • gå på vektaveie seg;
    • legge, veie noe på vekta;
    • badevekt, skålvekt
  5. V-a eller V-en stjernebilde på sørhimmelen;
    sjuende tegn i Dyrekretsen
    Eksempel
    • være vektvære født mellom 23. september og 22. oktober
  6. i idrett, i sammensetninger: vektklasse i kamp- og kraftidretter
    Eksempel
    • bantamvekt, fluevekt, lettvekt, tungvekt

Faste uttrykk

  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt

sist 2

adverb

Opphav

norrønt sízt; egentlig superlativ av síð

Betydning og bruk

  1. om tid: senest;
    motsatt først
    Eksempel
    • det lovet jeg sist;
    • takk for sist;
    • komme sist av alle;
    • sist, men ikke minst
    • mot slutten
      • sist i september;
      • det ville jeg sist av alt gjøre
  2. bakerst, til slutt
    Eksempel
    • stå sist i rekken
    • dårligst
      • bli sist i konkurransen
  3. nærmest foregående;
    jamfør sistnevnt
    Eksempel
    • den sist nevnte

Faste uttrykk

  • til sjuende og sist
    helt til slutt

Nynorskordboka 17 oppslagsord

jomfru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jungfrú, jumfrú; frå lågtysk ‘ung frue, adelsdame’

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for ung, ugift kvinne
    Døme
    • ei ung, vakker jomfru
  2. person som ikkje har hatt samleie (før: særleg om kvinne)
    Døme
    • ho var ugift, men ikkje jomfru;
    • han sa han var jomfru
  3. reiskap til å stampe gatestein og vegfyll med
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Jomfrua (mellom 23. august og 22. september)
    Døme
    • jomfruer har evne til å finne praktiske løysingar

Faste uttrykk

  • gammal jomfru
    eldre, ugift kvinne;
    peparmøy
  • jomfru Maria
    Jesu mor

haustmånad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av månadene september, oktober og november

haust

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haust

Tyding og bruk

  1. årstid mellom sommar og vinter (som jamnast femner om månadene september, oktober og november)
    Døme
    • det har ikkje vore mange solskinsdagar denne hausten;
    • neste haust blir nok vêret betre;
    • i fjor haust flytta dei til byen;
    • til hausten skal han byrje å studere
  2. i meteorologien, i Noreg: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 10 °C og 0 °C
  3. produkt av det som er sådd eller planta;
    Døme
    • ein god haust
  4. i overført tyding: resultat av ein bestemt innsats

Faste uttrykk

haustjamdøgn, haustjamdøger

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

jamdøgn (1) om hausten, når dag og natt er like lange, 22. eller 23. september;
jamfør vårjamdøgn

vinterfrukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

frukt (særleg eple og pære) som ein haustar i september og oktober og som toler lagring

sist 2

adverb

Opphav

norrønt sízt, eigenleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. om tid: seinast, motsett først (2
    Døme
    • kome sist av alle;
    • sist, men ikkje minst
    • mot slutten
      • sist i september
  2. attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
    • dårlegast
      • bli sist i tevlinga
  3. som går nærmast føre
    Døme
    • takk for sist
    • konjunksjon:
      • vi vart for seine sist vi skulle nå ferja
  4. Døme
    • det var no det eg sist av alt ville

Faste uttrykk

  • til sjuande og sist
    heilt til slutt

sep.

forkorting

Tyding og bruk