Avansert søk

128 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

røyk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt reykr

Betydning og bruk

Eksempel
  • elverøyk, frostrøyk, ølrøyk

røyk 2, røk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det synlige forbrenningsproduktet (som stiger opp i lufta) ved ufullstendig forbrenning
    Eksempel
    • kruttrøyk, sotrøyk;
    • røyken steg opp fra pipa, skorsteinen
  2. (det å røyke) tobakk
    Eksempel
    • ta seg en røyk;
    • kjøpe en pakke røyk;
    • stumpe røyken

Faste uttrykk

  • gå opp i røyk
    bli til ingenting, gå i vasken
  • gå som en røyk
    lett, fort
  • ingen røyk uten ild
    det ligger alltid noe under (selv et løst rykte)

ryke

verb

Opphav

norrønt rjúka

Betydning og bruk

  1. sende ut røyk
    Eksempel
    • det ryker fra pipa;
    • ovnen ryker
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • rykende ruiner
    • i overført betydning:
      • være så dum at det ryker av en
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et rykende fat;
      • rykende ferskhelt fersk
  2. Eksempel
    • være så varm at det ryker av en
  3. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • rykende fokk
    • i overført betydning:
      • prisene røk i været;
      • ryke i hopfare løs på hverandre
    • komme brått
      • ryke opp til storm
    • forsvinne
      • der røk den sjansen
    • falle (2
      • ryke over ende;
      • ryke i golvet
    • tape, gi tapt
      • ryke 3–5 i en fotballkamp;
      • reis og ryk!dra pokker i vold
  4. brekke, briste, gå i stykker
    Eksempel
    • tauet, koppen røk (sund);
    • det vennskapet vil ryke

Faste uttrykk

  • ryke uklar
    bli uvenner

røyke, røke

verb

Opphav

norrønt reykja

Betydning og bruk

  1. behandle med, utsette for røyk
    Eksempel
    • røyke kjøtt
  2. dampe på pipe, sigarett eller sigar
    Eksempel
    • røyke pipe;
    • røyke en sigarett;
    • røyke hasj, marihuana

Faste uttrykk

  • røyke ut
    også: tvinge en til å komme fram med sannheten

varmrøyke, varmrøke

verb

Betydning og bruk

røyke (matvare) med varm røyk;
jamfør kaldrøyke
  • brukt som adjektiv
    • varmrøykt sild

atmosfære

substantiv hankjønn

Uttale

atmosfæˋre

Opphav

av gresk atmos ‘damp, røyk’ og sphaira; jamfør sfære

Betydning og bruk

  1. lag av luft eller gass omkring et himmellegeme, særlig omkring jorda
    Eksempel
    • meteoren brant opp i atmosfæren
  2. i overført betydning: stemning;
    luft i et avgrenset område
    Eksempel
    • en spent atmosfære;
    • forhandlingene foregikk i en god atmosfære;
    • atmosfæren i rommet var tung og røykfylt
  3. enhet for trykk (som tilsvarer normaltrykket for lufta ved havflaten)
    Eksempel
    • 10 atmosfærers trykk;
    • 1 atmosfære = 101 325 pascal = 760 mm kvikksølvhøyde

luftekanal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rør eller hulrom som luft, gass, røyk og lignende kan passere gjennom
Eksempel
  • ut av luftekanalene strømmer støv

os 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt spánósa ‘nygjort’, opprinnelig ‘som lukter av spon’

Betydning og bruk

  1. ubehagelig dunst;
    damp fra noe som blir stekt, eller som er varmt eller kokende
    Eksempel
    • osen fra kjøkkenet forpestet hele huset
      • som etterledd i ord som
      • matos
  2. sotaktig røyk fra lampe, lys eller lignende
      • som etterledd i ord som
      • kullos

pipe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt pípa; fra latin

Betydning og bruk

  1. rørformet musikkinstrument eller del av musikkinstrument
  2. rørformet gjenstand med hulrom
  3. murt kanal som fører røyk fra ildsted opp og ut over hustaket;
    del av skorstein som rager over taket
    Eksempel
    • feie pipa
  4. redskap til å røyke tobakk med
    Eksempel
    • tenne på pipa

Faste uttrykk

  • danse etter noens pipe
    gjøre som noen vil;
    følge befalingene til noen
    • danse etter regjeringens pipe;
    • jeg nekter å danse etter deres pipe;
    • de kommer ikke til å danse etter noens pipe
  • pipa får en annen låt
    slå om, bli føyelig
  • stikke pipa i sekken
    tie brått stille;
    gi tapt

parfymere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk, av per ‘igjennom’ og fumare ‘sende ut røyk, dampe’

Betydning og bruk

gjøre velluktende med parfyme
Eksempel
  • han har parfymert seg
  • brukt som adjektiv:
    • parfymert såpe

Nynorskordboka 76 oppslagsord

røyk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt reykr

Tyding og bruk

  1. synleg forbrenningsprodukt, samansett av gassar, damp og faste partiklar
    Døme
    • krutrøyk;
    • røyken stig opp frå pipa;
    • gå opp i røykgå tapt, ikkje bli av, strande;
    • gå som ein røyklett, radig
  2. Døme
    • frostrøyk;
    • ølrøyk
  3. (det å røykje) tobakk, sigarett
    Døme
    • ta, rulle seg ein røyk;
    • kjøpe ei pakke røyk;
    • stumpe røyken

Faste uttrykk

  • ingen røyk utan eld
    det ligg alltid noko under (eit laust rykte)

røyke, røykje

røyka, røykja

verb

Opphav

norrønt reykja

Tyding og bruk

  1. påverke ei matvare med røyk (1) for å få fram røyksmak
    Døme
    • røyke sild, kjøt
  2. dampe på pipe, sigarett eller sigar
    Døme
    • røyke pipe;
    • røyke ein sigarett;
    • røyke hasj, marihuana
  3. i uttrykk:

Faste uttrykk

  • røyke ut
    drive ut med røyk;
    òg overført tyding: tvinge fram sanninga

røykdukkar, røykdykkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brannkonstabel med utstyr som vernar mot farleg røyk

luftekanal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

røyr eller holrom som luft, gass, røyk og liknande kan passere gjennom
Døme
  • brannen spreidde seg gjennom ein luftekanal til loftet

os 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt spánósa ‘nygjord’, opphavleg ‘som luktar av spon’

Tyding og bruk

  1. ubehageleg dunst;
    damp frå noko som blir steikt, eller som er varmt eller kokande
    Døme
    • os frå kjøkenet
      • som etterledd i ord som
      • matos
  2. tett og kvelande røyk frå lampar, lys eller liknande
      • som etterledd i ord som
      • kolos

pipe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pípa; frå latin

Tyding og bruk

  1. røyrforma musikkinstrument eller del av musikkinstrument
  2. røyrforma gjenstand med holrom
  3. mura kanal som fører røyk frå eldstad opp og ut over hustaket;
    del av skorstein som ragar over taket
    Døme
    • feie pipa
  4. reiskap til å røykje tobakk med
    Døme
    • kveikje pipa

Faste uttrykk

  • danse etter nokon si pipe
    gjere som nokon vil;
    følgje ordrane til nokon
    • eg nektar å danse etter deira pipe;
    • dei kjem ikkje til å danse etter nokon si pipe
  • pipa får ein annan lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • stikke pipa i sekken
    bli mållaus;
    gje seg

parfymere

parfymera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk, av per ‘igjennom’ og fumare ‘sende ut røyk, dampe’

Tyding og bruk

gjere godluktande med parfyme (1)
Døme
  • ho parfymerer seg
  • brukt som adjektiv:
    • parfymert såpe

gøys

substantiv hankjønn

Uttale

jøys

Opphav

av gøyse (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein gøys av røyk;
    • ein gøys av eld;
    • ein gøys av blod;
    • gøysen står
  2. lause ord, rykte;
    kyt;
    Døme
    • gøysen går;
    • det er berre gøys med han

krutrøyk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

røyk frå eksplodert krut (1)

varmrøykje, varmrøyke

varmrøykja, varmrøyka

verb

Tyding og bruk

røykje (matvare) med varm røyk;
jamfør kaldrøykje
Døme
  • varmrøykt sild