Bokmålsordboka
varmrøyke, varmrøke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å varmrøke | varmrøker | varmrøkte | har varmrøkt | varmrøk! |
| å varmrøyke | varmrøyker | varmrøyka | har varmrøyka | varmrøyk! |
| varmrøykte | har varmrøykt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| varmrøkt + substantiv | varmrøkt + substantiv | den/det varmrøkte + substantiv | varmrøkte + substantiv | varmrøkende |
| varmrøyka + substantiv | varmrøyka + substantiv | den/det varmrøyka + substantiv | varmrøyka + substantiv | varmrøykende |
| varmrøykt + substantiv | varmrøykt + substantiv | den/det varmrøykte + substantiv | varmrøykte + substantiv | |
Betydning og bruk
røyke matvare med varm røyk;
jamfør kaldrøyke
Eksempel
- varmrøyke laks
- brukt som adjektiv:
- varmrøykt sild