Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

rune 3

verb

Opphav

av rune (1

Betydning og bruk

drive hemmelige kunster, signe, trolle

rune 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rún ‘hemmelighet, rune’

Betydning og bruk

  1. bokstavtegn i germanernes eldste alfabet
  2. trolldomstegn, magisk tegn
    Eksempel
    • riste runer

rune 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som rune (1; finsk runo ‘dikt’, fra urnordisk

Betydning og bruk

finsk folkesang, vekselsang

kvist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvistr

Betydning og bruk

  1. liten, tynn gren
    Eksempel
    • fuglen satt ytterst på kvisten;
    • lage bål av tørre kvister
  2. merke eller knute i veden der en gren har vokst ut på treet
    Eksempel
    • panel med mye kvist i
  3. i språkvitenskap: sidestrek på rune eller bokstav
    Eksempel
    • o med kvist (ǫ)
  4. utbygg med vindu fra taket på hus eller rom på loft;
    jamfør ark (2
    Eksempel
    • ha hybel på kvisten

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Betydning og bruk

  1. stokk (1, 3), kjepp, særlig brukt som støtte, verdighetstegn og lignende
    Eksempel
    • gå med stav;
    • bispestav, primstav, skistav, tryllestav, tønnestav, vandringsstav
  2. loddrett strek i rune (1, 1)
  3. Eksempel
    • sette ny norsk rekord i stav

Faste uttrykk

  • falle i staver
    bli stum av forundring eller beundring; falle i tanker

runetegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • hemmelige runetegn

runestav

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vertikal stav i rune;

alrune

substantiv hankjønn

Uttale

alˊrune; alruˋne

Opphav

av tysk Alraune

Betydning og bruk

(rot av) plante med menneskelignende rot i søtvierfamilien;
Mandragora officinarum