Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

rotte 2

rotta

verb

Opphav

frå tysk av Rotte ‘skare, bande’

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

  • rotte seg saman
    slå seg saman og leggje skumle planar
Artikkelside

rotte 1

substantiv hokjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. gnagar av slekta Rattus
    • rottene forlèt det søkkande skipet – tilhengjarane, venene sviktar når alt ser mørkt ut
  2. i slang:

Faste uttrykk

  • ta rotta på
    ta (nokon) grundig fatt; knekkje, lure
Artikkelside

brunrotte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gråbrun gnagar i musefamilien med karakteristisk lang og naken hale;
Rattus norvegicus
Artikkelside

mus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mús, av mýss

Tyding og bruk

  1. gråbrun smågnagar i musefamilien som er mindre enn vånd og rotte;
    jamfør husmus, markmus
    Døme
    • katten fanga mus
  2. folkeleg nemning for ytre kjønnsorgan hos kvinner
  3. styreeining for markøren på ein dataskjerm

Faste uttrykk

  • fjellet fødde ei mus
    (etter Esop) det vart smått resultat i høve til innsatsen
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • kattens leik med musa
    oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
    • fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
  • leike katt og mus
    ikkje la seg fange
    • tjuvane leikte katt og mus med politiet
  • når katten er borte, dansar musene på bordet
    når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
  • stille som ei mus
    svært stille
    • han sat stille som ei mus;
    • ungane er stille som mus
Artikkelside

kloakkrotte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rotte som held til i kloakk
Artikkelside

hankjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av han i tyding 2 etter latin genus masculinum

Tyding og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantingsorgan som befruktar;
    til skilnad frå hokjønn (1)
    Døme
    • vere av hankjønn;
    • ei rotte av hankjønn
  2. grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
    til skilnad frå hokjønn (2) og inkjekjønn
    Døme
    • ord av hankjønn;
    • orda ‘veg’ og ‘kommode’ er hankjønn
Artikkelside

rotte seg saman

Tyding og bruk

slå seg saman og leggje skumle planar;
Sjå: rotte
Artikkelside

ta rotta på

Tyding og bruk

ta (nokon) grundig fatt; knekkje, lure;
Sjå: rotte
Artikkelside

ørkenrotte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rotte med etter måten stutt hovud, lange bakføter og lang hale som held til i ørkenstrøk og høyrer til underfamilien Gerbillinae
Artikkelside

tuske 3

tuska

verb

Opphav

norrønt tuska; samanheng med tuske (2 med tydingsinnverknad frå kuste

Tyding og bruk

  2. ta livet av, kverke
    Døme
    • tuske ei rotte
Artikkelside
Side 1 av 2