Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

ridder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; fra lavtysk av riden ‘ri’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: adelsmann som ved en seremoni ble opptatt i en fyrstes eller stormanns tjeneste
    Eksempel
    • slå seg til ridder på noeprøve å gjøre seg bemerket, vise sin overlegenhet
  2. medlem av ridderorden
    Eksempel
    • være ridder av St. Olavs orden
  3. høvisk, beleven person

Faste uttrykk

  • slå til ridder
    oppta i ridderstanden

klasse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av latin classis ‘mannskap’

Betydning og bruk

  1. gruppe av egenskaper, ting eller begreper med visse felles kjennetegn
    Eksempel
    • dele inn i klasser
  2. i biologi: gruppe av organismer med felles kjennetegn; jamfør rekke (1, 2) og orden (4)
    Eksempel
    • mosene deles inn i klassene levermoser og bladmoser;
    • pattedyrene er den høyeststående klassen av virveldyrene
  3. gruppe mennesker som hører sammen ut fra økonomiske forhold, yrke, levevis og status;
    samfunnsgruppe
    Eksempel
    • de herskende klasser
  4. elevgruppe på samme undervisningstrinn
    Eksempel
    • læreren kom inn i klassen;
    • en vanskelig klasse;
    • gå i fjerde klasse
  5. gruppe som noen eller noe plasseres i etter alder, kjønn, dyktighet, vekt, størrelse, pris, kvalitet og lignende
    Eksempel
    • være ridder av første klasse;
    • reise på første klasse;
    • det var virkelig klasse over det hoppet;
    • en skuespiller av første klasse;
    • sette en i klasse med;
    • stå i en klasse for seg;
    • vinne klassen for 14-åringer;
    • bilen har den mest økonomiske motoren i sin klasse
  6. i grammatikk: gruppe ord med felles bøying eller funksjon

Faste uttrykk

  • gjennomgå klasse
    om skip: bli kontrollert, inspisert

kavaler

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fransk og italiensk ‘ridder’; fra latin ‘hestepasser’, av caballus ‘hest’

Betydning og bruk

  1. galant og høflig herre
    Eksempel
    • være kavaler til fingerspissene
  2. mannlig partner i et selskap
    Eksempel
    • han var kavaleren hennes i bryllupet
  3. Eksempel
    • hun har fått seg en ny kavaler

væpne

verb

Opphav

norrønt væpna; av våpen

Betydning og bruk

  1. utstyre med våpen
    Eksempel
    • være væpnet med pil og bue;
    • væpne seg til strid
  2. i overført betydning:
  3. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • en væpnet konflikt;
    • væpnet revolusjon;
    • væpnede vakter

Faste uttrykk

  • væpnet nøytralitet
    nøytralitet som bygger på våpenmakt
  • være væpnet til tennene
    egentlig om ridder i fullt kamputstyr: være svært godt utstyrt eller forberedt

slå til ridder

Betydning og bruk

oppta i ridderstanden;
Se: ridder

være væpnet til tennene

Betydning og bruk

egentlig om ridder i fullt kamputstyr: være svært godt utstyrt eller forberedt;
Se: væpne

daddel 2

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Tadel

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det vanket både ros og daddel

Faste uttrykk

  • ridder uten frykt og daddel
    person uten feil eller mangler

våpensvenn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: tjener som bærer våpnene til en ridder

væpner

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av væpne

Betydning og bruk

om eldre forhold: ung mann som tok vare på våpen og utstyr for en ridder, riddersvenn

utnevne

verb

Betydning og bruk

  1. ansette i embete
    Eksempel
    • utnevne til rektor
  2. Eksempel
    • utnevne en kommisjon
  3. tildele som hedersbevisning
    Eksempel
    • utnevne til ridder
  4. spøk. erklære (som)
    Eksempel
    • bli utnevnt til familiens sorte får