Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

pull

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk ‘topp’

Betydning og bruk

øverste del av hatt

kokkelue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hvitt hodeplagg med høy, stiv kant og stor, posete pull

hattepull

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverste del på hatt;

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Betydning og bruk

  1. hodeplagg med pull og (vanligvis) brem
    Eksempel
    • hun hadde hatt med slør;
    • han tok hatten av da han kom inn
  2. noe med form som ligner en hatt (1)
    Eksempel
    • hatten på en sopp;
    • fjellene med sine hvite hatter
  3. i overført betydning: rolle (1, 3);
    Eksempel
    • hun sjonglerer mange ulike hatter;
    • han er en person med flere hatter i norsk kulturliv

Faste uttrykk

  • bære sin hatt som en vil
    være fri og uavhengig
  • en fjær i hatten
    noe en kan rose seg av;
    en liten triumf
  • få så hatten passer
    få sterk kritikk
    • de fikk så hatten passet av kritikerne
  • herre min hatt!
    brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse
    • herre min hatt for en oppførsel!
    • herre min hatt, hva gjør du der?
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • la hatten gå rundt
    samle inn penger
  • løfte på hatten
    ta hatten av for å hilse
  • mann med hatt
    bilist som kjører langsomt
  • noe å henge hatten på
    • grunn til klage eller kritikk
      • for den kompromissløse er det lett å finne noe å henge hatten sin på
    • noe å støtte seg til
      • arbeidet blir lettere når en hadde noe å henge hatten på
  • sannelig min hatt!
    utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse;
    sannelig
    • det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også;
    • sannelig min hatt, der kommer de
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • stå med hatten i hånden
    være underdanig
  • ta hatten av for
    vise anerkjennelse eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    plutselig forlate verv, stilling eller lignende, ofte i protest
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
  • være på hatt med
    kjenne noen såpass at en hilser

skalk 2

substantiv hankjønn

Opphav

egentlig ‘stump, kloss’

Betydning og bruk

  1. endestykke, endeskive
    Eksempel
    • brødskalk, osteskalk
  2. svart, stiv hatt med rund pull

pullover

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk; av pull ‘trekke’ og over ‘over’

Betydning og bruk

strikket overdel med eller uten ermer;
jamfør slippover

pule

verb

Opphav

jamfør eldre nyislandsk púla ‘støte til’, trolig beslektet med engelsk pull ‘dra’

Betydning og bruk

ha samleie med, knulle

bowlerhatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stiv hatt med rund pull og smal brem;
Eksempel
  • en gråhåret engelskmann med bowlerhatt

bowler 1

substantiv hankjønn

Uttale

båoˊler

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

stiv hatt med rund pull og smal brem;
Eksempel
  • en eldre mann med bowler

Nynorskordboka 10 oppslagsord

pull

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk ‘topp’

Tyding og bruk

øvste delen på hatt;

pulle

pulla

verb

Opphav

jamfør eldre nederlandsk pullen ‘boble fram’ og; latin bulla ‘boble’

Tyding og bruk

strøyme fram, gjerne støytvis og med styrke;
Døme
  • vatnet fossa og pulla i kjelen;
  • røyken pulla ut or pipa;
  • det pulla opp skyer i vest; jamfør puldre og og purle

kokkehue, kokkehuve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvitt hovudplagg med høg, stiv kant og stor, posete pull;

kokkelue, kokkeluve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvitt hovudplagg med høg, stiv kant og stor, posete pull

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Tyding og bruk

  1. hovudbunad med pull og (vanlegvis) brem
    Døme
    • ein mann med hatt og stokk;
    • ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
  2. noko med form som liknar på ein hatt (1)
    Døme
    • hatten på ein sopp;
    • bølgjene har kvite hattar på
  3. i overført tyding: rolle (1, 3);
    Døme
    • ho er ein person med fleire hattar i næringslivet

Faste uttrykk

  • bere sin hatt som ein vil
    vere fri og uavhengig
  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i saka
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • herre min hatt!
    utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • la hatten gå rundt
    samle inn pengar
  • løfte på hatten
    (løfte på hatten for å) helse
  • mann med hatt
    bilist som køyrer langsamt
  • noko å hengje hatten på
    • noko å stø seg til
      • arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
    • ein grunn til klage eller kritikk
      • mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
  • sanneleg min hatt!
    utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
  • stå med hatten i handa
    uttrykkje undergjevnad eller (overdriven) vyrdnad
  • ta hatten av for
    uttrykkje vyrdnad eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
  • vere på hatt med
    kjenne nokon såpass at ein helsar

bowlerhatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stiv hatt med rund pull og smal brem;
Døme
  • han hadde svart bowlerhatt og oppslått frakkekrage

bowler

substantiv hankjønn

Uttale

båoˊler

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

stiv hatt med rund pull og smal brem;
Døme
  • han stod med bowleren på

skalk 2

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med skal

Tyding og bruk

  1. endeskive, endestykke
    Døme
    • brødskalk;
    • berre få skalkar og skorper å ete
  2. svart, stiv hatt med rund pull
    Døme
    • bruke skalk og stokk

pullover

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk av pull ‘trekkje’ og over ‘over’

Tyding og bruk

lett genserplagg (utan knepping) til å dra over hovudet;
jamfør slippover

pule

pula

verb

Opphav

dansk, jamfør eldre islandsk púla ‘støyte til’; truleg samanheng med engelsk pull ‘dra’

Tyding og bruk

ha samleie (med);