Nynorskordboka
pule
pula
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pulaå pule | puler | pulte | har pult | pul! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| pult + substantiv | pult + substantiv | den/det pulte + substantiv | pulte + substantiv | pulande |
Opphav
frå dansk, jamfør eldre islandsk púla ‘støyte til’; truleg samanheng med engelsk pull ‘dra’Tyding og bruk
ha samleie (med);