Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

pointillisme

substantiv hankjønn

Uttale

poengtiliˊsme

Opphav

fra fransk, av point ‘punkt’

Betydning og bruk

kunstmalerteknikk som går ut på at rene farger settes på lerretet i små punkter, særlig brukt av impresjonistene i 1880- og 1890-årene

poeng

substantiv intetkjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; fra latin

Betydning og bruk

  1. tallverdi brukt til måling og gradering
    Eksempel
    • få 100 poenger i pilkast;
    • mangle to poenger på å komme inn på skolen;
    • reallønnen steg to poenger;
    • taleren skåret mange poenger
  2. vesentlig eller slående moment;
    hovedsak, kjerne
    Eksempel
    • poenget er at politikken er forandret;
    • en vits uten poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spille uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • vinne/seire på poeng
    vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)

pointer

substantiv hankjønn

Uttale

påiˊnter

Opphav

fra engelsk, av point ‘peke på’

Betydning og bruk

korthåret engelsk fuglehund

embonpoint

substantiv intetkjønn

Uttale

ambångpoenˊg

Opphav

av fransk en bon point ‘i god stand’

Betydning og bruk

det å være fyldig, i godt hold

Nynorskordboka 4 oppslagsord

pointer

substantiv hankjønn

Uttale

påiˊnter

Opphav

frå engelsk, av point ‘peike på’

Tyding og bruk

korthåra engelsk fuglehund

poeng

substantiv inkjekjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; frå latin

Tyding og bruk

  1. talverdi nytta til måling og gradering
    Døme
    • få hundre poeng i pilkast;
    • realløna steig to poeng;
    • talaren skåra mange poeng
  2. viktig eller slåande moment;
    hovudsak, kjerne
    Døme
    • poenget er at politikken er endra;
    • vitsen er utan poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spele uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • vinne/sigre på poeng
    sigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting)

pointillisme

substantiv hankjønn

Uttale

poengtiliˊsme

Opphav

frå fransk, av point ‘punkt’

Tyding og bruk

kunstmålarteknikk som går ut på at reine fargar blir sette på lerretet i små punkt, særleg nytta av impresjonistane i 1880- og 1890-åra

embonpoint

substantiv inkjekjønn

Uttale

ambångpoenˊg

Opphav

av fransk en bon point ‘i god stand’

Tyding og bruk

det å vere fyldig, i godt hold