Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
8 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
pointillisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
poengtiliˊsme
Opphav
fra
fransk
, av
point
‘punkt’
Betydning og bruk
kunstmalerteknikk som går ut på at rene farger settes på lerretet i små punkter, særlig brukt av
impresjonistene
i 1880- og 1890-årene
Artikkelside
poeng
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
poenˊg
Opphav
av
fransk
point
;
fra
latin
Betydning og bruk
tallverdi brukt til måling og gradering
Eksempel
få 100
poenger
i pilkast
;
mangle to
poenger
på å komme inn på skolen
;
reallønnen steg to
poenger
;
taleren skåret mange
poenger
vesentlig eller slående moment
;
hovedsak, kjerne
Eksempel
poenget
er at politikken er forandret
;
en vits uten
poeng
Faste uttrykk
dele poeng
i idrett: spille uavgjort
tape på poeng
tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
vinne/seire på poeng
vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
Artikkelside
pointer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
påiˊnter
Opphav
fra
engelsk
, av
point
‘peke på’
Betydning og bruk
korthåret engelsk fuglehund
Artikkelside
embonpoint
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
ambångpoenˊg
Opphav
av
fransk
en bon point
‘i god stand’
Betydning og bruk
det å være fyldig, i godt hold
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
pointer
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
påiˊnter
Opphav
frå
engelsk
, av
point
‘peike på’
Tyding og bruk
korthåra engelsk fuglehund
Artikkelside
poeng
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
poenˊg
Opphav
av
fransk
point
;
frå
latin
Tyding og bruk
talverdi nytta til måling og gradering
Døme
få hundre poeng i pilkast
;
realløna steig to poeng
;
talaren skåra mange poeng
viktig eller slåande moment
;
hovudsak, kjerne
Døme
poenget er at politikken er endra
;
vitsen er utan poeng
Faste uttrykk
dele poeng
i idrett: spele uavgjort
tape på poeng
tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
vinne/sigre på poeng
sigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting)
Artikkelside
pointillisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
poengtiliˊsme
Opphav
frå
fransk
, av
point
‘punkt’
Tyding og bruk
kunstmålarteknikk som går ut på at reine fargar blir sette på lerretet i små punkt, særleg nytta av
impresjonistane
i 1880- og 1890-åra
Artikkelside
embonpoint
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
ambångpoenˊg
Opphav
av
fransk
en bon point
‘i god stand’
Tyding og bruk
det å vere fyldig, i godt hold
Artikkelside