Bokmålsordboka
embonpoint
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et embonpoint | embonpointet | embonpoint | embonpointaembonpointene |
Uttale
ambångpoenˊgOpphav
av fransk en bon point ‘i god stand’Betydning og bruk
det å være fyldig, i godt hold