Bokmålsordboka
pointer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pointer | pointeren | pointere | pointerne |
Uttale
påiˊnterOpphav
fra engelsk, av point ‘peke på’Betydning og bruk
korthåret engelsk fuglehund