Nynorskordboka
embonpoint
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit embonpoint | embonpointet | embonpoint | embonpointa |
Uttale
ambångpoenˊgOpphav
av fransk en bon point ‘i god stand’Tyding og bruk
det å vere fyldig, i godt hold