Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

poeng

substantiv intetkjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; fra latin

Betydning og bruk

  1. tallverdi brukt til måling og gradering
    Eksempel
    • få 100 poenger i pilkast;
    • mangle to poenger på å komme inn på skolen;
    • reallønnen steg to poenger;
    • taleren skåret mange poenger
  2. vesentlig eller slående moment;
    hovedsak, kjerne
    Eksempel
    • poenget er at politikken er forandret;
    • en vits uten poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spille uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • vinne/seire på poeng
    vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
Artikkelside

kjedsommelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være kjedsommelig
    Eksempel
    • gjenta poenget til kjedsommelighet
  2. kjedelig forhold eller begivenhet
    Eksempel
    • hverdagens kjedsommeligheter
Artikkelside

karakterutvikling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. utvikling av personligheten til en person;
    jamfør karakter (2)
    Eksempel
    • poenget med rollespill er karakterutvikling
  2. utvikling av rollefigur;
    jamfør karakter (3)
    Eksempel
    • et skuespill med tydelig karakterutvikling
Artikkelside

vits

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med vidd og vittig

Betydning og bruk

  1. morsomhet, vittig historie
    Eksempel
    • fortelle en vits;
    • bløte vitser;
    • skal det være en vits?
    • slå vitser;
    • han skjønte ikke vitsen i historien – poenget;
    • bevilgningen til tiltaket er bare en vits – latterlig liten
  2. Eksempel
    • hva er vitsen med det?
    • det er liten vits i å nekte
Artikkelside

parabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk parabole ‘sammenligning’

Betydning og bruk

  1. kort fortelling, gjerne fra dagliglivet, der poenget anskueliggjør en dypere sannhet, lignelse
  2. krum linje der hvert punkt på linjen har like stor avstand fra et fast punkt (brennpunktet) som fra en gitt rett linje (styrelinjen)
Artikkelside

blødme

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk blød; jamfør bløt (2 , etter mønster av sødme, rødme

Betydning og bruk

dum vits, særlig der poenget består i ordspill over lydlike ord
Eksempel
  • servere flaue blødmer
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

poeng

substantiv inkjekjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; frå latin

Tyding og bruk

  1. talverdi nytta til måling og gradering
    Døme
    • få hundre poeng i pilkast;
    • realløna steig to poeng;
    • talaren skåra mange poeng
  2. viktig eller slåande moment;
    hovudsak, kjerne
    Døme
    • poenget er at politikken er endra;
    • vitsen er utan poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spele uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • vinne/sigre på poeng
    sigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting)
Artikkelside

vits

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med vidd (3 og vittig

Tyding og bruk

  1. vittig historie
    Døme
    • fortelje ein vits;
    • slå vitsar;
    • han skjøna ikkje vitsen i historia – poenget;
    • løyvinga til tiltaket er berre ein vits – låtteleg lita
  2. Døme
    • det er liten vits i å nekte;
    • vitsen med tiltaket
Artikkelside

blødme

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

flau, tåpeleg vits, særleg der poenget er eit ordspel på lydlike ord
Døme
  • dei byrja bli lei blødmene hans
Artikkelside