Avansert søk

170 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

or

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ǫlr, órir

Betydning og bruk

tre eller busk av slekta Alnus i bjørkefamilien;
jamfør gråor, svartor

louisd'or

substantiv hankjønn

Uttale

luidåˊr

Opphav

fra fransk, etter kongenavnet Louis ‘Ludvig’ og d’or ‘av gull’

Betydning og bruk

fransk gullmynt som ble preget under Ludvig 13. og Ludvig 14.

oretre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

orebark

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

orekratt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kratt av or

kreftkjuke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

parasittisk sopp som lager harde, svartbrune utvekster på bjørk eller or;
jamfør kjuke (1);
Inonotus obliquus

-tor

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; samme opphav som -or , med -t fra perfektum partisipp av det verbet som avledningen tar utgangspunkt i

Betydning og bruk

i betegnelse for handlende person, apparat, instrument;

-ør

substantiv hankjønn

Opphav

fransk -eur; latin -or

Betydning og bruk

suffiks i substantiv som dusør, honnør, leverandør

svartolder, svartor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

or med mørkegrå bark, Alnus glutinosa

similor

substantiv intetkjønn

Opphav

fransk, av latin similis ‘lik’ og; fransk or ‘gull’

Betydning og bruk

gul legering av sink og kopper, halvgull

Nynorskordboka 156 oppslagsord

or 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt ǫlr, órir

Tyding og bruk

tre eller busk av slekta Alnus i bjørkefamilien;
jamfør gråor, svartor

or 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som or (3

Tyding og bruk

or 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med verje (2

Tyding og bruk

issørpe som demmer opp vatn

or 4

preposisjon

Opphav

norrønt ór

Tyding og bruk

  1. om rørsle: ut frå, ut av;
    jamfør av (2, 1)
    Døme
    • dei såg tre personar kome or huset;
    • slå or flaskene
  2. ut frå ein flokk, ei mengd
    Døme
    • skilje seg or flokken
  3. om overgang frå ein viss tilstand til ein annan:
    Døme
    • kome seg ut or knipa;
    • kome seg opp or søvnen

ore 2

ora

verb

Opphav

samanheng med or (2 og or (3

Tyding og bruk

  1. om vatn som isen demmer: stige opp, svelle
  2. lage seg (botn)is, islag

prosjektil

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk; jamfør projisere

Tyding og bruk

kule, granat eller liknande som blir kasta eller skoten ut or eit våpen

bable

babla

verb

Opphav

lydord, jamfør engelsk babble; tysk babbeln og svensk babbla

Tyding og bruk

tale utydeleg, prate tull;
Døme
  • kva er det du står og bablar or deg?

lort

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ekskrement frå dyr eller menneske;
  2. Døme
    • vaske lorten ut or kleda

Faste uttrykk

  • opp som ein hjort og ned som ein lort
    skrytande og sjølvsikker på førehand og feig og rådlaus når det verkeleg gjeld

louisd'or

substantiv hankjønn

Uttale

luidåˊr

Opphav

frå fransk av kongenamnet Louis ‘Ludvig’ og d’or ‘av gull’

Tyding og bruk

fransk gullmynt som vart prega under Ludvig 13. og Ludvig 14.

losse

lossa

verb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk

Tyding og bruk

  1. føre lasta ut or eit fartøy;
    motsett laste (1
    Døme
    • losse ein båt;
    • losse appelsinar
  2. bli tømd for last
    Døme
    • skipet lossa i Bergen