Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

nyfødd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som nettopp er fødd (1)
    Døme
    • eit nyfødd barn;
    • nyfødde kattungar
    • brukt som substantiv
      • han heldt den nyfødde i armane
  2. som nettopp har oppstått;
    ny
    Døme
    • ein nyfødd idé

primalskrik

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mellomalderlatin primalis

Tyding og bruk

skrik av angst og smerte frå eit nyfødd barn

navle 2

navla

verb

Tyding og bruk

binde om og skjere over navlestrengen på (eit nyfødd barn)

Faste uttrykk

  • ikkje rett navla
    brukt skjemtande: sprø, tøvete

ikkje tørr bak øyra

Tyding og bruk

(eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen;
Sjå: øyre

kvitunge

substantiv hankjønn

Opphav

av kvit

Tyding og bruk

nyfødd unge av grønlandssel med langhåra kvit og mjuk pels;

kviting

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvítingr

Tyding og bruk

  1. fisk i torskefamilien med grå sider og kvit buk;
    Merlangius merlangus
  2. nyfødd unge av grønlandssel med langhåra, kvit pels;

barn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt barn; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. avkom etter menneske i første leddet;
    unge
    Døme
    • få barn;
    • foreldre og barn
  2. nyfødd barn
    Døme
    • fø eit velskapt barn;
    • det står bra til med mor og barn
  3. person som ikkje er vaksen (1);
    person som ikkje har nådd myndigalder
    Døme
    • uskuldig som eit barn;
    • av barn og fulle folk får ein høyre sanninga;
    • filmen er ikkje tillaten for barn
  4. person i forhold til ei trus- eller åndsretning
    Døme
    • Guds barn
  5. umogen, naiv person
    Døme
    • han er eit stort barn

Faste uttrykk

  • barn av si tid
    person prega av tida han eller ho lever i
  • brent barn skyr elden
    ein unngår å gjere same feilen to gonger
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gå med barn
    vere gravid
  • ikkje mors beste barn
    person med tvilsam karakter
  • Israels barn
    jødane
  • kjært barn har mange namn
    same sak eller fenomen kan ha fleire nemningar
  • like barn leikar best
    folk som liknar kvarandre, går best saman
  • setje barn på
    gjere gravid
  • setje barn til verda
    få barn;
  • vere berre barnet
    vere svært ung
  • vere med barn
    vere gravid

fødselsvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vekt til eit nyfødd barn

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyrelåst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyrai særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyradekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sidahan læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyreutan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyre for
    anse etter, bry seg om noko
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
  • spisse øyra
    (òg med andre verb) høyre godt etter
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)

whitecoat

substantiv hankjønn

Uttale

vaiˊtkåut

Opphav

engelsk av white ‘kvit’ og coat ‘kåpe’

Tyding og bruk

kvitt pelsverk av nyfødd sjøløveunge eller av ufødd eller nyfødd selunge