Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
46
oppslagsord
ne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nið, niðar
, opphavleg ‘nedgang, avtaking’
Tyding og bruk
tid da månen minkar
;
motsett
ny
(
1
I)
Døme
månen er i
ne
Faste uttrykk
i ny og ne
frå tid til anna, no og da
Artikkelside
vantru
2
II
,
vantruen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
mistruen
,
skeptisk
Døme
ein
vantru
smil
i
religiøst mål
: som ikkje vedkjenner seg ei viss tru, lære
eller
den rette læra
Døme
omvende dei vantru(ne)
Artikkelside
betone
betona
verb
Vis bøying
Uttale
betoˊne
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
tysk
Tyding og bruk
leggje vekt på
;
understreke
Døme
betone vilkåra
Artikkelside
berekne
berekna
verb
Vis bøying
Uttale
berekˊne
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
rekne ut, kalkulere
Døme
berekne styrken av ein bjelke
;
berekne masketalet til ein genser
;
berekne noko for høgt
;
berekne noko for lågt
;
berekna marknadspris
;
prosjektet er berekna til 8 mill. kr
tenkje seg,
vente
(
2
II
, 3)
;
rekne med
Døme
berekne følgjene av noko
;
berekne verknadene av noko
;
det gjekk som berekna
lage for
Døme
boka er berekna på barn
;
området er berekna for fotgjengarar
Faste uttrykk
berekne seg
rekne seg
berekne seg avanse
Artikkelside
ny
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ny
(
2
II)
Tyding og bruk
tid eller
fase
(
1
I
, 2)
da den synlege delen av månen aukar
;
motsett
ne
Døme
månen er i ny
;
ein skulle slakte på ny
Faste uttrykk
i ny og ne
frå tid til anna, no og da
Artikkelside
falle
falla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
falla
Tyding og bruk
kome
eller
vere i rørsle nedetter
Døme
lauvet fell
;
tårene fall
;
la ankeret falle
;
håret fell av
dette over ende
;
velte
(
3
III
, 2)
Døme
falle over ende
;
falle på kne
;
falle og slå seg
;
falle i knas
bli oppheva
;
bli oppgjeven
Døme
ordninga fell bort
;
la gamle prinsipp falle bort
bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka
;
li nederlag
Døme
byen fall
;
regjeringa fall
;
framlegget fall mot fire stemmer
døy
(1)
Døme
falle i krigen
gå ned
;
minke
(1)
Døme
temperaturen fell
;
prisane har falle det siste året
;
fallande kurve
treffe
;
kome
Døme
vinden fell sørleg
;
saka fell inn under § 5
;
17. mai fell på ein måndag
;
ansvaret fell på meg
;
falle i klørne på nokon
;
falle i unåde
;
falle i tankar
;
falle i auga
;
natta fell på
;
det fall ro over han
;
det fall mange lovord om jubilanten
;
dommen fell neste veke
forme seg
;
passe
(
5
V
, 1)
Døme
skaftet fell godt i handa
;
kjolen fell fint
;
falle i smak
verke, vere eller bli
Døme
arbeidet fell lett for henne
;
det fell naturleg å ta opp saka no
;
tida fall lang
Faste uttrykk
fallande måne
måne i
ne
falle av
bli liggjande etter
;
dabbe av,
til dømes
i eit løp
falle for
bli svært interessert i
;
forelske seg i
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
falle i fisk
mislykkast
falle i god jord
bli godt motteken, verke godt
falle i synd
gjere noko umoralsk
;
synde
falle mellom to stolar
passe til verken det eine eller det andre
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
falle nokon inn
kome nokon i tankane
falle på steingrunn
vere utan verknad
;
ikkje finne grobotn
bodskapen fall på steingrunn
falle til jorda
bli utan verknad
;
mislykkast
falle ut
forsvinne
eit ord har falle ut av teksten
;
tanna fall ut
som det fell seg
etter som det høver eller treffer seg
stå og falle med
vere heilt avhengig av
Artikkelside
nemåne
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måne som er i
ne
;
minkande måne
;
jamfør
nymåne
og
fullmåne
Artikkelside
neon
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘det nye’
Tyding og bruk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
10 som høyrer til edelgassane
;
kjemisk symbol
Ne
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
det er
nokon
som spør etter deg
;
det er noko i vegen med bilen
;
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
det hende meg noko underleg i går
;
dei kjøpte nokre pærer
;
du kan få nokre få
;
nokre var samde, andre protesterte
;
såg du
nokon
sauer? Nei, eg såg ikkje
nokon
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
kjøpe noko pærer
;
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
noko av ein
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
vere noko i noko
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
Artikkelside
lanterne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
lantærˋne
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
la
(
n
)
terna
,
truleg av
gresk
, av
lampein
‘lyse’
;
jamfør
lampe
Tyding og bruk
signallys på skip og fly
Døme
ei grøn lanterne
;
blank lanterne
som etterledd i ord som
sidelanterne
topplanterne
(skips)lykt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100