Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

myndighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • opptre med myndighet;
    • ha myndighet til å gjøre noe;
    • hvem har den avgjørende myndighet?
    • bevilgende og lovgivende myndighet;
    • det har du ingen myndighet til
  2. i flertall: styresmakt;
    offentlig instans;
    Eksempel
    • her må myndighetene ta ansvar!
    • de kommunale myndigheter

professorvelde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det at makt og myndighet ligger hos professorene ved et universitet eller lignende;
styreform der makten ligger hos professorene

plebisitt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av latin plebs ‘allmennhet’ og scitum ‘beslutning’

Betydning og bruk

folkeavstemning om et vedtak som er fattet av en overordnet myndighet;
jamfør referendum
Eksempel
  • den norske plebisitten i 1905

overordnet, overordna

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har eller gir høy rang, myndighet eller lignende
    Eksempel
    • en overordnet stilling
    • brukt som substantiv:
      • hilse på sine overordnede
  2. i grammatikk: som fungerer som kjerne i ordgruppe, setningsledd eller lignende
    Eksempel
    • overordnede ledd

overstatlig

adjektiv

Betydning og bruk

som står over og har høyere myndighet enn de enkelte statene
Eksempel
  • en overstatlig organisasjon

overnasjonal

adjektiv

Betydning og bruk

som står over og har høyere myndighet enn de enkelte nasjonene
Eksempel
  • et overnasjonalt organ

overhode

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Oberhaupt

Betydning og bruk

person som leder eller har øverste myndighet i en sosial gruppe, en stat eller lignende;
høvding, leder, sjef
Eksempel
  • familiens overhode

overherredømme

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

øverste myndighet, særlig over et land eller et folk;

lovgivningsmakt, lovgiingsmakt, lovgivingsmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. styresmakt som vedtar lover
  2. makt, myndighet til å vedta lover

lovgivende

adjektiv

Betydning og bruk

som gir lover;
Eksempel
  • Stortinget har lovgivende myndighet