Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

motstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (1

Betydning og bruk

  1. det å sette seg imot eller prøve å hindre;
    motarbeiding
    Eksempel
    • gjøre motstand mot noe;
    • møte motstand;
    • få uventet motstand;
    • en voksende motstand;
    • overgi seg uten motstand;
    • passiv motstand;
    • yte seig motstand
  2. komponent i en strømkrets
    Eksempel
    • kople inn en motstand
  3. i fysikk: kraft som motvirker en bevegelse;
    jamfør luftmotstand

Faste uttrykk

  • elektrisk motstand
  • minste motstands vei
    enkleste måte
    • han velger alltid minste motstands vei
Artikkelside

brutal

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin brutus ‘tung, dum, følelsesløs’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en rå og brutal person;
  • brutal oppførsel
  • brukt som adverb:
    • all motstand ble brutalt slått ned
Artikkelside

kontra 2

preposisjon

Opphav

gjennom italiensk; fra latin

Betydning og bruk

i forhold til;
imot
Eksempel
  • vurdere fly kontra andre transportmidler;
  • individ kontra fellesskap

Faste uttrykk

  • pro og kontra
    for og imot;
    pro et contra
  • slå kontra
    • gjøre motstand;
      slå tilbake
      • gjestene tok føringen, men hjemmelaget slo kontra
    • mene det motsatte;
      ombestemme seg
      • han slo kontra og sa at han likevel ville være med
Artikkelside

opprør

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk rør; beslektet med røre (2

Betydning og bruk

  1. organisert motstand, ofte voldelig, mot styresmaktene
    Eksempel
    • folket gjorde opprør mot juntaen;
    • det var et væpnet opprør
  2. protest mot autoritet eller norm
    Eksempel
    • punken var et opprør mot de konservative;
    • ungdommens opprør mot foreldrene
  3. sterk reaksjon eller sinnsstemning;
    uro
    Eksempel
    • salen var i fullt opprør;
    • nyheten satte sinnet hennes i sterkt opprør
Artikkelside

opprørstrang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å kjenne behov for opprør, motstand eller motsigelse (1)
Eksempel
  • kjenne opprørstrang i seg
Artikkelside

opposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av opponere

Betydning og bruk

  1. det å opponere;
    Eksempel
    • medlemmene var i opposisjon til styret
  2. politisk gruppering, særlig i en nasjonalforsamling, som står i motsetning til regjeringen
    Eksempel
    • NN er leder for opposisjonen
  3. i astronomi: det forhold at to himmellegemer står på nøyaktig motsatt side av jorden
Artikkelside

møte 2

verb

Opphav

norrønt mǿta

Betydning og bruk

  1. komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
    Eksempel
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtende trafikk
  2. komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;
    treffe, støre på
    Eksempel
    • møte venner;
    • møte i retten;
    • onkel møter dere på stasjonen;
    • jeg møtte henne utenfor butikken;
    • hun har aldri møtt noen av dem
  3. bli stilt overfor;
    oppleve, erfare
    Eksempel
    • møte motgang;
    • møte nye utfordringer;
    • bli møtt med skepsis
  4. gjøre motstand mot;
    sette seg imot;
    hindre, stoppe
    Eksempel
    • møte krisen med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spille mot
    Eksempel
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    se noen i øynene
  • møte fram
    komme, troppe opp
    • møte fram presis
  • møte opp
    komme til avtalt tid og sted
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • møte veggen
    gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen
Artikkelside

overgi seg

Betydning og bruk

oppgi kampen;
Se: overgi
Eksempel
  • overgi seg uten motstand
Artikkelside

overgi

verb

Opphav

norrønt yfirgefa ‘gi opp’

Betydning og bruk

  1. oppgi, gi i fiendens hender
    Eksempel
    • festningen ble overgitt

Faste uttrykk

Artikkelside

overmanne

verb

Betydning og bruk

få kontroll over noen som gjør motstand;
overvinne
Eksempel
  • politiet overmannet tyven;
  • bli overmannet av tretthet
Artikkelside
Side 1 av 9