Avansert søk

142 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

mening, meining

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mene

Betydning og bruk

  1. tanke, innhold, betydning (i et ord, en ytring, en handling eller lignende);
    sammenheng, plan, hensikt
    Eksempel
    • skjønne meningen i det som blir sagt;
    • er det meningen at det skal være slik?
    • det som gir livet mening;
    • ta alt i beste mening;
    • det er vel en mening med det;
    • det var ikke meningen å skremme deg;
    • det er meningen å rive denne veggen
  2. oppfatning, overbevisning;
    Eksempel
    • skifte mening;
    • etter min mening;
    • det er min oppriktige mening;
    • gjøre seg opp en mening om noe;
    • det er bare én mening om den saken

Faste uttrykk

  • delte meninger
    ulike, ofte motsatte, meninger
    • det er delte meninger om saken
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot

Nynorskordboka 141 oppslagsord

meining

substantiv hokjønn

Opphav

av meine

Tyding og bruk

  1. tanke, innhald, tyding (i eit ord, ei ytring, ei handling eller liknande);
    samanheng, plan, føremål
    Døme
    • skjøne meininga i det som blir sagt;
    • i vid meining;
    • finne ei meining i tilværet;
    • det er inga meining i slikt!
    • er det meininga at eg skal vere med?
    • gjere noko i beste meining
  2. oppfatning, overtyding;
    Døme
    • seie meininga si;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • det er berre éi meining om det

Faste uttrykk

  • delte meiningar
    ulike, ofte motsette, meiningar
    • det er delte meiningar om den saka
  • meingars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot

slå retrett

Tyding og bruk

endre meining;
Sjå: retrett

reservere seg

Tyding og bruk

ta atterhald;
seie frå at ein har ei avvikande meining;
Sjå: reservere
Døme
  • reservere seg mot eit vedtak

retrett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin retrahere ‘dra tilbake’

Tyding og bruk

det å dra seg attende;
Døme
  • gjere retrett;
  • vere på retrett;
  • det var full retrett

Faste uttrykk

  • slå retrett
    endre meining

reservere

reservera

verb

Opphav

frå latin, av re- og servare ‘ta vare på’

Tyding og bruk

sikre, halde av
Døme
  • reservere plass
  • brukt som adjektiv:
    • det er reserverte sete på toget

Faste uttrykk

  • reservere seg
    ta atterhald;
    seie frå at ein har ei avvikande meining
    • reservere seg mot eit vedtak

reservasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør reservere

Tyding og bruk

  1. avvikande meining, innvending;
    atterhald
    Døme
    • ta visse reservasjonar;
    • godta noko utan reservasjonar
  2. det å halde av plass, billett eller liknande;
    Døme
    • reservasjon av møterom

resong

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør resonnere

Tyding og bruk

sunt vit;
fornuft, meining
Døme
  • det fanst ikkje resong i framlegget

privat 2

adjektiv

Opphav

av latin privatus ‘skild (frå det offentlege)’, av privare ‘ta frå’

Tyding og bruk

  1. som ikkje høyrer til eller gjeld det offentlege
    Døme
    • privat eigedom;
    • privat rett
    • brukt som adverb:
      • undervise nokon privat
  2. som berre gjeld einskildindividet;
    personleg
    Døme
    • ei privat sak;
    • ha ei privat meining;
    • private interesser
  3. som ikkje er open for allmenta
    Døme
    • ein privat fest

ortodoks

adjektiv

Opphav

av gresk doksa ‘meining’; jamfør orto-

Tyding og bruk

  1. som er i samsvar med den hevdvunne eller offisielle læra;
    Døme
    • ortodoks marxisme;
    • ortodoks forkynning;
    • ein ortodoks jøde
  2. allment godteken;
    vanleg;
    Døme
    • ortodoks finanspolitikk

Faste uttrykk

  • den ortodokse kyrkja
    austleg grein av kristendomen med utspring i den bysantinske kyrkja
    • den ortodokse kyrkja er sett saman av fleire sjølvstyrte kyrkjer, som den gresk-ortodokse og den russisk-ortodokse

bein 2

adjektiv

Opphav

norrønt beinn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stonga er bein;
    • ein bein og fin molo;
    • sikte etter om det er beint
    • brukt som adverb
      • greina står beint ut frå stomnen;
      • sjå nokon beint inn i auga
  2. brukt som adverb, om ytring: som går like på saka
    Døme
    • seie beint nei
  3. reint, plent
    Døme
    • ho skapte seg beint galen
  4. Døme
    • det er ikkje så beint å få det til

Faste uttrykk

  • beint fram
    • nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    • ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    • utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    • rett og slett;
      verkeleg (3), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • beint ut
    • utan atterhald;
      rett ut
      • seie noko beint ut;
      • beint ut sagt
    • rett og slett
      • dette er beint ut frekt