Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

maskulin

adjektiv

Uttale

masˊkulin; maskuliˊn

Opphav

gjennom fransk; fra latin , av mas ‘hankjønnsvesen’

Betydning og bruk

  1. særmerkt for en mann;
    Eksempel
    • ha en maskulin utstråling;
    • han er en utpreget maskulin type
  2. som er av grammatisk hankjønn
    Eksempel
    • maskuline substantiv
Artikkelside

maskulinisere

verb

Betydning og bruk

gjøre (mer) maskulin (1);
til forskjell fra feminisere
Eksempel
  • han ønsker å maskulinisere skolen mer
Artikkelside

maskulinitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være maskulin (1)
Artikkelside

he-man

substantiv hankjønn

Uttale

hiˊmæn

Opphav

av engelsk he ‘han’ og man ‘mann’

Betydning og bruk

maskulin mann;
riktig mannfolk;
Artikkelside

macho 1

substantiv hankjønn

Uttale

matˊsjo

Opphav

substantivering av macho (2

Betydning og bruk

mann med (overdreven) barsk og maskulin framtoning eller atferd;
Eksempel
  • brautende og muskuløse machoer
Artikkelside

machomann

substantiv hankjønn

Opphav

av macho (2

Betydning og bruk

mann med (overdreven) barsk og maskulin framtoning eller atferd
Eksempel
  • dominerende machomenn
Artikkelside

macho 2

adjektiv

Uttale

matˊsjo

Opphav

fra spansk ‘maskulin’

Betydning og bruk

med (overdreven) barsk og maskulin framtoning eller atferd
Eksempel
  • legge om utseendet til en mer macho stil
Artikkelside

mandig

adjektiv

Opphav

fra dansk , av mann

Betydning og bruk

som har de egenskapene som en tradisjonelt venter hos en mann;
Eksempel
  • mandig oppførsel;
  • mandige ansiktstrekk
Artikkelside

mannemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

typisk mannfolk;
maskulin mann
Artikkelside

-in 3

adjektiv

Opphav

fra fransk; latin

Betydning og bruk

suffiks i visse adjektiv med betydning: som hører til;
lignende, lik, i ord som
Eksempel
  • feminin, maskulin
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

maskulin

adjektiv

Uttale

masˊkulin; maskuliˊn

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av mas ‘hankjønnsvesen’

Tyding og bruk

  1. særmerkt for ein mann;
    Døme
    • ha eit maskulint ideal;
    • han er ein utprega maskulin type
  2. som er av grammatisk hankjønn
    Døme
    • maskuline substantiv
Artikkelside

maskulinisere

maskulinisera

verb

Tyding og bruk

gjere (meir) maskulin (1);
til skilnad frå feminisere
Døme
  • han ynskjer å maskulinisere skulen meir
Artikkelside

maskulinitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere maskulin (1)
Artikkelside

he-man

substantiv hankjønn

Uttale

hiˊmæn

Opphav

av engelsk he ‘han’ og man ‘mann’

Tyding og bruk

maskulin mann;
retteleg mannfolk;
Artikkelside

machomann

substantiv hankjønn

Opphav

av macho (2

Tyding og bruk

mann med (overdriven) barsk og maskulin framtoning eller åtferd
Døme
  • ein muskuløs machomann
Artikkelside

macho 1

substantiv hankjønn

Uttale

matˊsjo

Opphav

substantivering av macho (2

Tyding og bruk

mann med (overdriven) barsk og maskulin framtoning eller åtferd;
Døme
  • machoar kledde i naglar, skinn og lêr
Artikkelside

macho 2

adjektiv

Uttale

matˊsjo

Opphav

frå spansk ‘maskulin’

Tyding og bruk

med (overdriven) barsk og maskulin framtoning eller åtferd
Døme
  • guteturar av den meir macho typen
Artikkelside

mandig

adjektiv

Opphav

frå dansk , av mann

Tyding og bruk

som har dei eigenskapane ein tradisjonelt ventar hos ein mann;
Døme
  • mandig åtferd;
  • mandige andletsdrag
Artikkelside

mannemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

typisk mannfolk;
maskulin mann
Artikkelside

-in 5

adjektiv

Opphav

fransk -in m, -ine f; latin -inus m, -ina f, -inum n

Tyding og bruk

i visse adjektiv med tyding: som høyrer til;
liknande, lik; til dømes i feminin og maskulin
Artikkelside
Side 1 av 2