Bokmålsordboka
mannemann
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en mannemann | mannemannen | mannemenn | mannemennene |
Betydning og bruk
typisk mannfolk;
maskulin mann
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en mannemann | mannemannen | mannemenn | mannemennene |