Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

marsk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med norrønt marr og latin mare ‘hav’

Betydning og bruk

flatt, leiret og fruktbart kystområde som er oppstått ved avleiringer fra havet
Artikkelside

marmæle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marmennill, av marr ‘hav, sjø’ og mennill diminutiv av mann

Betydning og bruk

i folketro: liten havmann som kan tale med mennesker og åpenbare skjulte ting
Artikkelside

martaum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marr ‘hav, sjø’

Betydning og bruk

lang, trådformet brunalge;
Chorda filum
Artikkelside

marulk

substantiv hankjønn

marulke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

førsteleddet mar-, av norrønt mǫrulfr, av marr ‘hav, sjø’

Betydning og bruk

  2. i flertall: orden av saltvannsfisker der den første delen av finnen sitter på hodet og kan minne om en fiskestang;
    Lophiiformes
Artikkelside

manet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt marr ‘hav, sjø’ og neta ‘nesle’; opprinnelig ‘havnesle’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for frittsvømmende dyr med geléaktig, skålfomet kroppsform;
jamfør stormanet og småmanet
Artikkelside

marflo

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av norrønt marr ‘hav, sjø’ og fló ‘loppe’

Betydning og bruk

krepsdyr i ordenen tanglopper som lever i ferskvann;
Gammarus lacustris
Artikkelside

mareflyndre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

førsteleddet av norrønt marr ‘hav, sjø’

Betydning og bruk

Artikkelside

marbakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marbakki, av marr ‘hav, sjø’

Betydning og bruk

bratt skråning utenfor strandområde i en sjø eller et vann
Artikkelside

marehalm

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av norrønt marr ‘hav, sjø’

Betydning og bruk

grovt gress ved sjøen som binder flygesand;
Ammophila arenaria
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

marulk

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet mar-, av norrønt mǫrulfr, av marr ‘hav, sjø’

Tyding og bruk

  2. i fleirtal: orden av saltvassfiskar der den første delen av finnen sit på hovudet og kan minne om ei fiskestong;
    Lophiiformes
Artikkelside

martaum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marr ‘hav, sjø’

Tyding og bruk

lang, trådforma brunalge;
Chorda filum
Artikkelside

marsk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt marr og latin mare ‘hav’

Tyding og bruk

flatt, leirete og fruktbart kystområde som er laga av avleiringar frå havet
Artikkelside

marmæle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marmennill, av marr ‘hav, sjø’ og mennill diminutiv av mann

Tyding og bruk

i folketru: liten havmann som kan tale med folk og openberre løynde ting
Artikkelside

manet

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt marr ‘hav, sjø’ og neta ‘nesle’; opphavleg ‘havnesle’

Tyding og bruk

samnemning for frittsymjande dyr med geléaktig, skålforma kroppsform;
jamfør stormanet og småmanet
Artikkelside

marflo

substantiv hokjønn

Opphav

av norrønt marr ‘hav, sjø’ og fló ‘loppe’

Tyding og bruk

krepsdyr i ordenen tanglopper som lever i ferskvatn;
Gammarus lacustris
Artikkelside

mareflyndre

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet av norrønt marr ‘hav, sjø’

Tyding og bruk

Artikkelside

marbakke

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marbakki, av marr ‘hav, sjø’

Tyding og bruk

bratt botnskråning utanfor strandområde i sjø eller vatn
Artikkelside

marehalm, marhalm

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av norrønt marr ‘hav, sjø’

Tyding og bruk

høgt, grovt gras som bind flygesand;
Ammophila arenaria
Artikkelside